I flere år har Altas skolepolitikk bidratt til å skape uro, bekymring og hodebry knyttet til  planer for sanering og nedleggelse av enkelte skoler. Grunnet kraftige reaksjoner fra nærmiljøene i Alta kommune har planene ikke blitt gjennomført.

Nå er fokus rettet mot lærerressursene og hvordan man kan tyne dem mest mulig for å oppnå kortsiktig økonomisk gevinst. I den sammenheng går man bort fra nærskoleprinsippet, hvor man legger opp til å fjerne parallelle klasser og forskyve «overflødige» barn vekk fra sine nærskoler til andre skoler.

I følge Trine Noodt (V) og Monica Nielsen (Ap) trenger ikke barna bosatt på Thomasbakken tilhøre Bossekop skole, de kan like gjerne tilhøre Øvre Alta eller Gakori skole. Under en skoledebatt på TVNord kaller Trine Noodt hele problemstillingen for et luksusproblem. Dette synliggjør en manglende forståelse av hva dette dreier seg om og de faktiske konsekvensene denne politikken vil ha for barn og familier, både på kort og lang sikt. Videre sier hun under debatten at det er likegyldig om barna tar til venstre eller høyre ut døra når de skal til skole. For oss foreldre fremstår ikke dette som likegyldig! Det finnes nemlig en god og trygg skolevei til vår nærskole Bossekop, noe annet enn man kan si om skoleveiene fra Thomasbakken til Øvre Alta eller Gakori skole. Veikryssing eller ferdsel langs den tungt trafikkerte RV93 betyr en utrygg skolevei med økt risiko for ulykker og i verste fall tap av liv.

Forutsigbarhet er viktig i et barns og en families liv.  Som foreldre til barn som skal begynne i 1. klasse er det nå blitt vanskelig å skape denne forutsigbarhet og trygghet ved overgangen fra barnehage til skole. Man vet ikke hvilken skole barna får begynne ved, og det er ikke avklart om de får følge av sine venner fra barnehagen eller sitt nærmiljø.

Vi som foreldre tar inn over oss de praktiske og sosiale konsekvenser, samt den trafikale utrygghet en slik politikk vil medføre. Vi sitter nå med usikkerheten knyttet til skolested for våre barn. Da oppleves Trine Noodt sine uttalelser som ren provokasjon når hun omtaler valg av nærskole som et luksusproblem.

Det er som nevnt viktig med forutsigbarhet, og det oppnås ved en langsiktig og trinnvis prosess ved endringer i skolestrukturen.

Vi vil anbefale ansvarlige skolepolitikere til å lese rapporten fra Norconsult en gang til. Da bør de holde fokus på det som sies om prinsipper og faktorer som holdes fram som viktige i valg av skolestruktur.

I debatten henvises det til tall fra rapporten i tide og utide, uten å ta på alvor rapportens vektlegging av flere faktorer. Når en skal velge løsning må en også vektlegge andre forhold enn økonomi, noe annet framstår tankeløst og useriøst.

Turid Hauge og Dag Håvard Myhre