Det er vel heller sjelden at jeg som fylkestingsrepresentant kan si meg enig i mye av det som kommer fra Sametinget og Aili Keskitalo. Men når hun etter å ha sett den fortsatte motstanden mot FEFO sier at «Barnet (Fefo) ble født i strid» så kan man vel ikke komme nærmere sannheten.
Det var svært mange for 10 år siden som til tross for stor motstand bare fikk tredd loven ned over hodet på befolkningen. Dette for å imøtekomme Sametingets krav til retten til land og vann. Og etter ti år ser vi at motstanden fortsatt er stor. Nå er også jeg en av de som er så frekk at jeg våger å stille habilitetsspørsmål ved forsker Eva Josefsen som må betegnes som en av Finnmarkslovens største forkjempere. Alta kommune og Hammerfest var vel noen av de kommunene som utmerket seg som mest kritiske til loven. Er befolkningen i disse to kommuner spurt i Josefsens forskning? Jeg frykter at langt flere en forskningsrapportens 44% er kritisk.
Og som innbygger i Finnmark og lokalpolitiker i Alta, så kan jeg underskrive at i alle fall ikke jeg opplever at finnmarkinger har blitt «Herrer i eget hus» som det så vakkert het den gangen for ti år siden.
Så hva er problemet?
Jo, Finnmark er blitt privatisert, og styres nå av et privat foretak med storkapitalismen som sin Gud. Og regel nr 1, ser ut til å være: Tyn flest mulig privatpersoner og kommuner xmest mulig for penger.
Og denne loven har i alle fall for Alta kommunes del ført til at en fortsatt sosial boligpolitikk er blitt nærmest umulig, samt langt mer tungvint byråkrati for kommuner. Fefo vil ha mest mulig penger fra kommunene, men ikke bruke en krone på deres egen eiendom. Også for landbruket i Finnmark har FEFO blitt en klamp om foten. De vil ikke selge ut landbruksjorder, men tjene penger på å feste/leie ut eiendommer
Foruten noen fiskestenger og tull de deler ut gratis for å vinne folkets gunst, så har de vært mer til ulempe enn gunst for folk i Finnmark. For oss i Kystpartiet i Finnmark må gjerne Finnmarksloven bestå, men da må paragrafer som omhandler etnisitet bort. Dette er bare et uvesen som er med på å splitte befolkningen i fylket. Både nordmenn, kvener og samer må og skal likebehandles uansett hvilken type blod vi har. Deretter ønsker vi at FEFO skal tuftes på lokaldemokratiet, og omgjøres til et interkommunalt selskap. Et eventuelt overskudd skal utbetales til kommuner i Finnmark, og ikke slik som i dag, hvor fylkesting og Sameting skal ha halvparten av overskuddet. Særlig ikke Sametinget som et nasjonalt organ. FEFO-styret bør velges av et representantskap som består av kommuner i Finnmark. Først da tror vi i Kystpartiet at FEFO vil få den tillit og nærhet til befolkningen som den er avhengig av.
Etter at loven hadde sin tiårsdag fikk Sametinget loven behandlet og revidert. Men på Finnmark fylkesting soves det fortsatt i dag, som for 10 år siden. Og jeg kan varsle allerede nå at ved fylkestingets marsmøte vil Kystpartiet levere inn en interpellasjon hvor vi krever at også Finnmark fylkesting foretar en gjennomgang og revisjon av Finnmarksloven. Særlig nå, hvor vi ser svart på hvitt motstanden og misnøyen etter ti år.
Her kommer Kp til å levere inn forslaget om at FEFO bør gjøres om til et interkommunalt foretak, paragrafer som forskjellsbehandler folk skal ut, og alt fremtidig overskudd skal utbetales til kommunene i Finnmark.
Av Rut Olsen, fylkestingsrepresentant for Kystpartiet