Fredag kunne Altaposten fortelle at det har brutt ut nok en krig mellom Laila Davidsen og posisjonspartiene på den ene siden og «røkla» med Trine Noodt (V) i spissen på den andre. For sikkerhets skyld med administrasjonen - representert ved rådmann Bjørn Atle Hansen og oppvekstsjef Mats Stian Hansen - i midten.

Bakgrunnen for krangelen er atter en oppblussing av den evigvarende skoledebatten, som følge av skolekartet Altaposten presenterte fredag og deretter i detalj mandag.

Er dette seriøst ment?

Det er ikke så rent lite interessant å se nærmere på grenseoppdragningen administrasjonen har foreslått i saksfremlegget, for øvrig under det trillrunde navnet «visualisering av mulige inntaksområder Alta kommune 2015 etter forskyvningsprinsippet». Et navn som gjør det lett for de som måtte ønske det å gå tilbake på det hele i ettertid.

Kartene er bare et forslag til løsning, påpeker administrasjonen. Jeg tar meg likevel den friheten å spørre om dette virkelig er seriøst ment? Og hvis ikke; hva i all verden er årsaken til at noe slikt havner inn i et saksfremlegg, når man vet at dette vil sparke i gang nok en skoledebatt?

Lengst mulig skolevei?

Et kjapt blikk på kartene i saksfremlegget tilsier at det står skralt til med geografi- og geometrikunnskapene. Mest spesielt blir opptaksgrensene for Bossekop skole, som politikerne har vedtatt skal ha én parallell i framtiden, i likhet med Komsa og Elvebakken. For i stedet for å presse dagens grense mot Komsa jevnt og fint nordover, slenger administrasjonen inn en tarm som strekker seg gjennom sentrum, gamle sentrum og forbi rådhuset. Beboere i randsonen av sentrum - det vil si øst for E6 - hører med dette forslaget plutselig til i Bossekop. Innbyggere bosatt under en halv kilometer unna Komsa skole skal dermed sende ungene sine til Bossekop i stedet.

Administrasjonen forsvarer Bossekop-tarmen sin med at dette er en del av «forskyvningsprinsippet». Altså at man skyver elevgrupper inn mot nærmeste ledige skole. Men likevel klarer man ikke å skyve grensene slik at de virker noenlunde reelle. Den som fikk ansvaret for å skyve østfronten til Bossekop skole må i så måte ha tatt litt mye Møllers tran.

Nå vil jeg tro det fint går an å forsvare valgene man har tatt, eksempelvis ved å si at det hele blir mer oversiktlig om man lar slike grenser gå langs E6 i stedet for inn mellom småveier og rett gjennom nabolag, men det blir unektelig komisk når man går løs på detaljene i kartet. For i motsetning til hva man skulle tro var målet, dukker det opp eksempler der unger som i dag kan rulle ut av senga og rett inn i skolegården, i stedet sendes langt av sted i jakten etter barneskolekunnskapen.

Krokfot på politikerne?

Med sin lille Bossekop-vri blir mistanken at administrasjonen gjør det de kan for å få politikerne bak flertallsvedtaket til å fremstå som tullinger. Det kan nesten virke som at kartene er tegnet for å understreke at det var administrasjonens forslag (skolenedleggelser ad mass) som var det eneste riktige å gjøre – og at politikerne har surret det hele til med sin modell. Uansett hva man måtte mene om skolestrukturen, blir det uverdig hvis intensjonen er å sette krokfot på politikerne ved å utforme en saksfremlegg med elementer av science fiction. Til tross for ordførerpartienes mislykkede forsøk på skoleomkamp i vinter, bør administrasjonen forholde seg lojalt til gjeldende kommunestyrevedtak. De skal gjøre sitt beste for å løse oppgavene flertallet i kommunestyret har gitt dem.

Det virker det ikke som at er gjort i denne saken. Dermed ender vi opp med et kart som ikke stemmer med terrenget.