Rådmannen i Alta har startet opp en prosess med henblikk på en mulig sammenslåing av fem kommuner i Vest-Finnmark og Nord-Troms. Det har vært avholdt flere sonderinger administrativt og senere også et politisk møte. Initiativet for denne prosessen er ikke fattet verken i kommunestyret eller i politisk ledelse i Alta, men er sentralt initiert fra regjering og fylkesmann. Begrunnelsen er at landets kommunestruktur er lite rasjonell, og alt for kostnadskrevende. Oppdeling av dagens kommunegrenser er en heller antikvarisk struktur basert på kommunikasjonene slik de var i begynnelsen av forrige århundre. Et annet vesentlig argument er at de små kommunene ikke i tilstrekkelig grad verken i dag – og i alle fall ikke i nær fremtid, vil være i stand til å yte et rettmessig, kvalitativt tjenestetilbud for sine innbyggere. Derfor bør en nedre grense for norske kommuner minimum ligge på 15-20 000 innbyggere.

Argumentasjonen for og i mot er pr i dag svært aktuell i nær sagt alle landets kommuner. Som kjent har det inntil nylig vært ytterst få kommuner som har ønsket å slå seg sammen frivillig. Regjeringen har etter hvert lovet små kommuner betydelige «gulrøtter» for å få sammensmeltingene i gang. De skal bl.a. få beholde sine «småkommunetillegg» i betydelige år (muligens 15) etter sammenslåingen. Derimot har de ikke uttømmende beskrevet hva som skjer med de som ikke frivillig «fusjonerer» innforstått: Gjenstridighet belønnes sjeldent av Staten! Men ansvaret påligger kommunene selv!

Til tross for at forskning viser at innbyggerne i småkommunene er godt fornøyd med de offentlige tjenestene og at demokratiet er vel ivaretatt der, er kravet ufravikelig. Smått er muligens godt, men avgjort alt for kostbart!

Vår kommune har et innbyggertall og geografi som tilsier at vi er store nok. Alta kommune er betydelig større (3850 km2) enn for eksempel Vestfold fylke med sine 2224 km2 og herunder 14 kommuner! Befolkningsmessig er også Alta større enn gjennomsnittet av Vestfoldskommunene. Dersom myndighetene skulle prioritere kommunesammenslåinger, burde de aller fleste kommunene i fylket vårt stå nederst på arket.

Har så Alta noe å tjene på en større kommunesammenslåing? Etter min oppfatning, nei! Med ett unntak har også de andre inviterte nabokommunene ytret seg negativt til sammenslåing. Kautokeino har sagt seg motvillig pga kulturelle og språklige forhold, Hasvik vil være selvstendig øykommune og Loppa vegrer seg og vil ikke «med vold annekteres» av naboen. Frykten for en aggressiv tilrivelse av land og eiendom tror jeg nok ordføreren i Loppa kan ta med stor ro, derimot burde han se «skriften på veggen». En eventuell innlemmelse i en storkommune med Alta, vil ut fra min kjennskap, neppe komme som et resultat av initiativ fra politikerne i Alta, snarere som et nødvendig grep fra overordnet myndighet. Loppas problem er som kjent at det knapt lenger fødes barn i kommunen og at prognosen peker dramatisk nedover. Det kan nevnes at det på 1980-tallet fortsatt var 10 skoler i Loppa kommune, i dag er det bare tre igjen.

Kvænangen har i motsetning til de andre Finnmarkskommunene sagt seg positiv til en videre drøfting av sammenslåing/samarbeid. I og med den nye veien, vil avstanden kortes ned til mindre enn en time mellom Burfjord og Alta. Det er jo uansett svært positivt. Etter min oppfatning bør vi vurdere Kvænangen seriøst som samarbeidspartner og senere medlem. Betingelsen må være at et flertall av folket der stiller seg positivt til utvidelsen.

Alta er av fylkesmannen gitt rollen som storebror i vår del av fylket. Fylkesgrensen skal ei heller være noen stengsel for nye kommunedannelser. Storebrødre skal vise både omsorg og storhet. Det må ikke under noen omstendighet få feste seg et inntrykk av at vi spekulerer i overtakelse eller å «rive til oss» små nabokommuner. I dag er det svært lite, om noe i det hele tatt noe å tjene på dette. Ingenting tilsier at vi skal være statens forlengede arm hva sammenslåing angår. Det ville være en ulykkelig handling om Alta kommune presset en eller flere småkommuner inn under samme kommunevåpen mot innbyggernes vilje.

Otto Erik Aas

Alta SV