«Det er ikke alle problemer vi bare kan kaste penger etter for å løse», skrev jeg i en kronikk i Altaposten for en tid tilbake, og svarte Finnmark Unge Høyre på hvorfor sjødeponi i Repparfjorden er lite gjennomtenkt. 24. november tar deres leder, Vetle Langedahl, til motmæle i Altaposten. Når jeg møter et svar like langt som en tysktentamen, på 852 ord, vet jeg ikke helt hvor jeg skal starte. Det kan være grammatikken sitter, men Langedahl har ikke gjort leksene sine når det kommer til verken personangrep, fellesskapsbygging, eller sjødeponi.
Ikke alt som er skarpt og spisst kan kalles personangrep. Personangrep er, enkelt sagt, angrep på personer. Jeg har kun kommentert ideologiske premisser. Jeg har på ingen punkter gått til angrep mot noen enkeltperson i kronikken min, og det vil alle som ikke har offerrollen på speed dial forstå. Det er hårsårt av Unge Høyre å ikke møte kritikk med argumenter eller fakta, og det er hyklersk å oppfordre til respektfull debatt i en respektløs tone. I fremtidige meningsutvekslinger håper jeg Langedahl evner å skrive henvendt til voksne folk, ikke til uskikkelige tiåringer. Og hva Sosialistisk Ungdom, Natur og Ungdom og ymse kommentarfelttroll måtte skrive til Bjørkmann – det kan du faktisk ikke legge på min kappe, Langedahl.
Så til det som faktisk er interessant: Det som kommer etter oljen kan ikke være like bakstreversk som sjødeponi i fjorden, Langedahl. Fisk er fornybart; det er ikke mineraler. Å gå fra olje til gruvedrift er å gå baklengs inn i fremtiden. Å drive med sjødeponi er å la gårsdagens industrier gå foran morgendagens fornybare ressurser.
Finnmark er rikt på natur. Flott, uberørt natur som bare venter på å bli beundret og brukt. Repparfjorden er et slikt naturområde. Potensialet for turisme og bærekraftig naturbruk er enormt i vårt langstrakte fylke. Å ødelegge områder – om så bare for en stund – er misbruk av disse mulighetene. Hver eneste dag vi tillater sjødeponi i Repparfjorden er en dag vi kaster vrak på de ressursene som lever i fjorden. Det vi skal leve av etter oljen kan ikke være mer skadelig enn oljen, snarere mindre skadelig. Når grunnlaget for gruvedumping i Repparfjorden blir slaktet av uavhengige ekspertmiljøer er det grunn nok til å trekke i bremsen og tenke litt lengre enn sin egen nesetipp.
Å si ja til sjødeponi til tross for at det etisk og økologisk ikke kan forsvares, er å gå i blinde fordi man ikke har lyst til å se det som ligger rett der fremme. Unge Venstre vil heller satse på noe som både beriker og bevarer Finnmark, som de ressursene og ideene vi har i stort monn, heller enn å ødelegge fjorder for å bore i fjell.
Når man inviterer til barbeque med skitten gruvedrift på menyen, må man forvente litt fres. Unge Venstre vil ikke samarbeide med Unge Høyre om sjødeponi. Skal vi samarbeide i fremtiden, må det bli om noe vi er enige om, og da må ikke Langedahl rope brann når det så vidt ryker litt av grillen.
Eilert Isaksen-Warth
leder, Finnmark Unge Venstre
