Det var nesten rørende å lese psykiater Kvakkestads bekymring vedrørende psykiatrien i Altaposten 11. nov. 2014.

Les også: Behandler kun 1,2 pasienter om dagen

At det finnes ting å kritisere Finnmarkssykehuset for innenfor psykiatrien, kan vi være enige om, men mange av Kvakkestads påstander er direkte feilaktige. I tillegg tjener Kvakkestad store penger på pasienter fra Finnmarkssykehuset gjennom sitt selskap Psykia AS, og tapper på den måten budsjettet til psykisk helsevern og rusbehandling i Finnmark for millioner.

Kritisk til nedleggelse av Post Jansnes

Det er ingen hemmelighet at jeg har vært sterkt kritisk til avgjørelsene gjort av styret for Finnmarkssykehuset om nedleggelse av Jansnes før et godt alternativ er bygget opp. Inntil avdelingen i Alta (Post Alta) er utvidet til 15 plasser (tidligst i 2017) skal vi etter styrets avgjørelse benytte døgnenhetene i Lakselv og Tana til langtids-/kroniske pasienter. Det er senere bestemt at det er Tana som skal få denne funksjonen. Etter hva jeg vet er Tana ikke beredt til å ta denne økningen ennå, og jeg har vansker med å se hvilke pasienter det vil være aktuelt å sende dit.

Etter at jeg begynte som turnuslege i Alta i 1978 har jeg vært med på en formidabel utvikling av helsetjenesten i Finnmark, både når det gjeler somatikken og psykiatrien. Jeg fikk den 6. distriktslegestillingen. I dag er det rundt 30 allmennleger i Alta. I tillegg er det flere leger ansatt i spesialisthelsetjenesten for barne- og ungdoms- og voksenpsykiatrien. På 80-tallet var det ikke annet psykiatritilbud for Altas befolkning enn fylkeskommunale psykiatriske sykehjem, og Åsgård som den gang hadde mange avdelinger og senger. På 90-tallet startet oppbygging av psykiatrisk poliklinikk i Alta, først som filial under poliklinikk i Hammerfest.

I 2000 sluttet jeg som allmennlege og fikk være med på en spennende og positiv oppbygging av psykiatritjenesten. Distriktpsykiatrisk senter (DPS) med poliklinikk og døgnenhet (Jansnes i Talvik). Jeg deltok i utdanningsprogram for psykiatere i Nord-Norge der en ville satse på leger med lokal tilknytning (programmet går fortsatt). Fra 2004 har jeg arbeidet som psykiater og overlege ved poliklinikken og døgnenheten. Det har vært spennende og inspirerende å arbeide sammen med kolleger med forskjellig bakgrunn, utdannelse og kompetanse som har stått på for å gi mennesker som sliter med psykiske helseplager og rus en best mulig behandling. I motsetning til de fleste andre fylker i landet hvor det har vært mange privatpraktiserende psykiatere og psykologer har vi inntil nylig kun hatt det offentlige helsetilbudet og med vårt sykehus i Tromsø (Åsgård) har det ikke manglet på utfordringer. Jeg var en periode eneste heltids voksenpsykiater med bosted i Finnmark. Det har heldigvis bedret seg betraktelig, men fortsatt er vi avhengig av tilreisende psykiatere for å få driften til å gå.

Det er med tristhet jeg har opplevd at det etter en oppbyggingsfase med stor optimisme, de siste årene har vært en utvikling med nedskjæringer/innstramminger i psykiatrien som gjør det vanskeligere å innfri forventningene både fra primærhelsetjenesten (jmf. Dr. Olav Gunnar Ballos innlegg i Altaposten 12. nov. 2014), politikere, myndigheter og ikke minst pasientene.

Behandlingsgaranti for pasienter og millioninntekter til Psykia AS

Når primærlege henviser til spesialisthelsetjenesten skal det etter nærmere retningslinjer (Prioriteringsforskriftene) fortas en vurdering om det foreligger en rett til prioritert behandling. Hvis så foreligger skal det settes en juridisk bindende frist for oppstart av utredning og behandling. Hvis denne frist ikke overholdes har pasienten rett til å klage og skal da tilbys alternativ behandling i inn eller utland. Her kommer Psykia AS inn. På Psykias hjemmeside, som alle kan finne på nett, fremkommer blant annet at de av HELFO er valgt som hovedleverandør for behandling av pasienter som har fått brudd på behandlingsgarantien ved offentlige poliklinikker innen psykisk helsevern og rus, i flere fylker. De tilbyr behandling av psykiater, psykologspesialist og psykomotorisk fysioterapeut.

Da vi ved poliklinikken i Alta i 2012 pga. kapasitetsproblemer (bl.a. pga. ubesatte stillinger) fikk fristbrudd, fikk Psykia AS avtale om å behandle rundt 30 fristbruddpasienter. Det var jo vel og bra, men det er et men. På hjemmesiden til Psykia AS kan en lese hva behandlingen de tilbyr koster. Hvis du synes kr 2.500 for en time hos psykiater er mye, kan jeg orientere om at for hver behandlingstime av fristbruddpasienter hos psykiater Kvakkestad mottar Finnmarkssykehuset en regning på kr 7.500. Takstene hos psykolog er kr 6.500 og psykomotorisk fysioterapi kr 5.500. I 2013 ble Finnmarkssykehuset fakturert for rundt 10 mill kroner av Psykia AS for behandling av vel 20 pasienter. (opplysningene er hentet fra fagskriftet Dagens Medisin 07.04.14). Det er i snitt gitt tilsammen 30 timer behandling pr uke av psykiater, psykolog og fysioterapeut.

Psykia as har klaget DPS Vest-Finnmark inn for Fylkesmannen

Kvakkestad har klaget DPS Vest-Finnmark (og meg, som ansvarlig) inn for Fylkesmannen (tilsynet) fordi vi ikke setter juridisk bindende behandlingsfrist når vi mottar henvisning for behandling i våre døgnenheter Jansnes og Post Alta. Jeg tillater meg å hevde at Kvakkestad her tar feil.

For det første: Når vi får henvisning fra primærlege gir vi alltid frist i henhold til retningslinjene hvis ikke henvisningen fører til umiddelbar innleggelse (øyeblikkelig hjelp eller kriseinnleggelse).

For det andre: Når vi får henvisning av en pasient som allerede er rettighetspasient dvs. som får behandling i spesialisthelsetjenesten (poliklinikk, sykehus eller Psykia AS) skal det ikke settes ny frist. Jeg sitere fra prioriteringsveilederen punkt 5.3: «Som hovedregel skal det bare settes en frist. Selv om en pasient vil få et behandlingsforløp som består av flere ledd (ved ulike avdelinger eller helseforetak), skal det i utgangspunktet ikke settes nye juridiske frister, når en mottar en intern henvisning fra annen avdeling eller annet HF.» Videre: «Det grunnleggende forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 2-2 styrer prioriteringen av pasienter som er i et forløp». Jeg setter min lit til at Fylkesmannen vil korrigere meg hvis jeg tar feil og vil da bøye meg i støvet og rette meg etter det (jeg forventer da at jeg da får tilgang til retningslinjer som jeg i dag ikke kjenner til).

Når Kvakkestad i Altaposten videre hevder at vi ved DPS sine døgnenheter opererer fast med å skrive pasientene ut etter 1-2 uker og at utskrivningsdato bestemmes ved innleggelse uten å ta hensyn til pasientenes behov, er det total skivebom (forhåpentligvis pga. uvitenhet). Alle som kjenner vår drift vet at behandlingstiden tilpasses fra få dager (oftest ved krise) til mange måneder. Kun unntaksvis (spesielt ved planlagte reinnleggelser) avtales forventet lengde før eller ved innleggelsen, men selv da forlenges (eller forkortes) oppholdet etter behov. Dette har vi kunnet gjøre bl.a. fordi vi har hatt bra kapasitet, men det blir spennende å se hvordan vi klarer å takle utfordringen når sengetallet i Vest-Finnmark om få uker reduseres fra 19 til 10. Her deler jeg Kvakkestads bekymring.

Jeg misliker sterkt å snakke negativt om mine kolleger, men nå klarte jeg ikke holde inne og la usaklig og feilaktig kritikk i avisen stå ubesvart. Jeg håper vi i psykiatritjenesten fortsatt kan stå sammen for å gi et tilfredsstillende/forsvarlig og best mulig helsetilbud til befolkningen i vårt litt spesielle fylke. Vi har nok et godt stykke igjen for å nå norgestoppen, men løsningen som Psykia AS tilbyr vil raskt utarme og rasere det som er bygd opp gjennom de siste år.

Kjetil Ryan