Etter å ha fulgt nøye med på hva fiskeriministeren har foretatt seg etter hun havnet i statsrådsstolen er det stadig et spørsmål som kommer tilbake til meg. Forsøker Elisabeth Aspaker å skrive seg inn i historiebøkene som Norges siste fiskeriminister?
Hun startet med å legge ned Fiskeri- og kystdepartementet, og med å ta til orde for på foreslå evigvarende kvoter. Aspaker har signalisert at hun vil fjerne deltakerloven og fiskesalgslagsloven. Aspaker åpner også for kjøp og salg av kvoter uten at fartøyet som kvotene er knyttet til, blir overdratt. Dette er et angrep på det grunnleggende prinsippet i norsk fiskeriforvaltning om at ressursene tilhører fellesskapet. Fiskeriministeren vil også fjerne kravene til aktivitet, videreforedling og forskningsinnsats for store havbruksselskap som Marine Harvest. Hun kaster om seg med fyndord som modernisering, forenkling og effektivisering, mens det hun i realiteten er i ferd med å gjøre er å kaste over bord viktige prinsipper og privatiserer ressursene.
Summen av initiativene fra Aspaker er at det blir en helt annen fiskerinæring og kyst vi kommer til å se om noen år. Dette handler ikke om å tenke nytt. Det handler om at hun prøver å innføre en ganske ytterliggående fiskeripolitikk i norsk sammenheng. Flere av disse endringene vil hun banke igjennom som forskriftsendringer uten å la Stortinget få ta del i diskusjonen eller mulighet til å behandle forslagene. Dette mener jeg er et demokratisk problem. Jeg vil anbefale Aspaker å ta Stortinget med på råd før hun fortsetter å rasere norsk fiskeripolitikk. I 2017 skal Aspaker ta over som Fylkesmann i Troms. Jeg tror fylkesmann Aspaker vil være skuffet over hva fiskeriminister Aspaker har gjort for næringa og kysten.
Helga Pedersen
Nestleder Ap