Det har i offentligheten i flere år vært snakket om behovet for en utvidelse av Alta videregående skole fra dagens ca. 1000 elevplasser til ca. 1300 plasser.

En slik utvidelse har vært - og er fortsatt - begrunnet med at det årlig er langt over 1000 elever som søker om elevplass ved skolen.

Folketallsberegninger og flyttemønstre tilsier at denne trenden vil fortsette de nærmeste 15-20 årene. Et stort flertall av de rundt 200 elevene Alta vgs hvert år må avvise er elever bosatt i Alta som har for svake karakterer fra ungdomsskolen til å bli blant de 1000 «utvalgte».

Dette er elever vi antar er ekstra sårbare for å droppe ut av skolen når de tvinges til å bli borteboere et annet sted i fylket. Man må imidlertid merke seg at Alta vgs også mottar relativt mange søknader fra elever som har vokst opp andre steder i fylket og som har lyst til å gå på videregående skole i Alta.

De karaktermessig sterkeste av disse kommer inn, de svakeste ikke. Vi vil uansett anta at det ikke er mange av landets videregående skoler som hvert år er tvunget til å avvise ca. 20 % av de elevene som søker om opptak.

Alta vgs bygges ikke ut, den bygges om

For ca. 2 år siden mottok Alta vgs endelig signaler fra fylkespolitikerne om at skolen skulle bygges ut til å dekke behovet på ca. 1300 plasser.

Vinteren 2014 vedtok imidlertid fylkespolitikerne at skolen likevel ikke skulle bli større, den skulle bare bygges om og pusses opp. Det ble ikke gitt noen gode begrunnelser for dette vedtaket og behovet for flere elevplasser i Alta er minst like stort nå og i framtiden som det var for to år siden. Vi synes derfor det er svært beklagelig at flertallet av fylkespolitikerne har gått tilbake på sine opprinnelige planer. Utdanningsforbundet i Alta og ved Alta vgs mener at vedtaket må omgjøres og nødvendige midler til utvidelse av Alta vgs stilles til disposisjon.

Bekymrede foreldre

Lærere og skoleledere i Alta mottar ofte bekymrede henvendelser fra foreldre og elever som ikke kommer inn på Alta vgs. Vi vet derfor at vi har mange med oss når vi mener at våre folkevalgte fylkespolitikere i langt større grad enn til nå må ta hensyn til det faktiske bosetningsmønsteret i dagens og framtidens Finnmark når de planlegger framtidens skolestruktur.

Dette ser ut til i særlig grad å gjelde utviklingen i Alta der antall tilgjengelige skoleplasser i den videregående skolen har stått stille i mange, mange år mens byens befolkning og andre som har lyst til å gå på skole i Alta har økt betraktelig. Man spør seg om det i det hele tatt finnes andre fylker i vårt land der fylkespolitikere i så stor grad som i Finnmark flytter så mange elever bort fra en by der det alt finnes en videregående skole, istedenfor å tilpasse denne videregående skolen til behovet. For folk i Alta kan det være naturlig å se til vår naboby Tromsø.

Der har det siden 1980-tallet skjedd en betydelig utvidelse av kapasiteten i den videregående skolen etterhvert som befolkningen har økt. Vi mener at en slik utvikling snarest må komme i gang også i Alta.

Lokallagsstyret Utdanningsforbundet i Alta og

Styret Utdanningsforbundet ved Alta videregående skole