Sametingspresident Aili Keskitalos nyttårstale viser med all tydelighet at om sametinget noensinne har hatt en rolle, er den nå utspilt.

Nok en gang er presidentens fokus en rettighetskamp mot vårt felles norske samfunn. Finansiert av våre felles skattepenger.

Dommen fra Høyesterett i Jovsset Ánte Sara-saken om reintallsreduksjon bruker Keskitalo mye tid på – men sametinget har (heldigvis) ikke noe med reindrift å gjøre, det ligger til landbruksdepartementet.

Men endringen av reindriftsloven har Sametinget ikke hatt noen motforestillinger mot, ei heller har Keskitalo uttalt seg negativ i konsultasjoner med regjeringen om endringene i loven, som nå gjør at Ánte Sara må redusere flokken. Dommen er helt riktig – sidaene har fått nok tid til å foreta disse reduksjonene selv, og Keskitalo gråter krokodilletårer og dobbeltkommuniserer.  Når Sidaene ikke klarer det, må det offentlige inn – både for dyrevelferdens del, men også for viddas bærekraft, for å hindre utarming av våre felles ressurser.

Keskitalo kommer også inn på sannhetskommisjonen. Det er vel dokumentert den urett som ble begått mot samene i en periode i norsk historie. Statsminister og kongen har beklaget og bedt om unnskyldning. Det tjener hverken samene eller samfunnet for øvrig å grave ytterligere i dette.

Noen ganger må en legge ting bak seg, og se fremover. Men det vil ikke sametinget.

«En 100 år lang kamp er gjennomført og nå ser vi fremover», avslutter Keskitalo sin nyttårstale med. Men hun og sametinget gjør det motsatte. Sametinget er navlebeskuende introvert, en andedam som lite tar inn over seg verden utenfor. Riktignok nevner Keskitalo Tysfjord kommune, men hvor har sametinget vært i den saken?

Har den samiske familiekulturen vært bidragende til at disse overgrepene ikke er avdekket for mange år siden? Har frykten for å få frem negative sider ved samisk kultur vært årsaken til at Keskitalo og sametinget ikke har involvert seg i Tysfjord tidligere, og i hvor mange andre samiske grender og samfunn foregår slike ting?

Det er viktig og berikende for Norge å opprettholde samisk språk, kultur og samfunnsliv i de områder hvor samene tradisjonelt har vært bosatt, og hvor de har hatt sitt virke. Fremskrittspartiet mener at sametinget har utspilt sin rolle, og at dette arbeidet best kan gjøres gjennom de ordinære folkevalgte organer, der samer på lik linje med andre i landet kan stille til valg.

Arthur Tørfoss

Sametingsrepresentant

Fremskrittspartiet