Opptil 29% av gytelaksen og sjøørreten i Altaelva og andre vassdrag står i fare for å bli borte, nå må de ansvarlige våkne.
I en ny rapport publisert 10. januar 2018 av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) beskrives det hvordan lakselus påvirker ville lakse- og sjøørretbestander. Rapporten konkluderer med at det er tydelige bevis for at områder med stor oppdrettsaktivitet har større spredning av lakselus.
Oppdrettsnæringen er viktig for samfunnene langs kysten vår, men slik rapporten beskriver det er lakselus den største trusselen vi har mot våre ville lakse- og sjøørretbestander for tiden. Ifølge rapporten kan laksebestander bli redusert med gjennomsnittlig 12-29% færre gytefisk i oppdrettsintensive områder bare på grunn av lakselus, dette er alvorlig.
I områder med stor oppdrettsaktivitet må vi få bedre kontroll på lakselus og lakselus spredningen. I en slik sammenheng er prosjektet i Kautokeino med landbasert oppdrett et spennende prosjekt. Regjeringen legger opp til vekst i oppdrettsnæringen, men tar ikke stort nok hensyn til lakselus spredning og total biomasse sett opp mot hver enkelt fjords- utforming, strømforhold, temperatur og geologi/biologi. Lakselus blir telt på laksen i oppdrettsanleggene og behandlet der, mens spredningen i fjorden blir kontrollert i mindre grad.
I mange fjorder og langs elver er laks- og sjøørret viktig både for kultur og trivsel, derfor kan kultur langs en elv forsvinn på grunn av aktivitet langt ute i en fjord. Langs Tanavassdraget har vi en elvesamisk kultur som er bygd opp rundt fangst i elva, dette er en viktig del av vår kulturarv som vi ikke må miste. Dette var kun ETT eksempel, og vi har flere.
Skal kulturer og villaksen forsvinne før vi skjønner alvoret? Hvis vi ønsker å beholde vill laksen og samtidig ha en oppdrettsnæring for framtiden må regjeringen sette på bremsene.
Det er ikke noe som vokser inn i himmelen uten konsekvenser for noe annet, alt i naturen har en balanse.
Ronny Wilhelmsen
Parlamentarisk leder
Arbeiderpartiets
sametingsgruppe