Når maskene faller

– Skremmende debatt på Stortinget.

Frank Olaussen.Foto: Jarle Mjøen

Meninger

Det vi var vitne til fra Stortingetets talerstol natt til 08.12.17 var rett og slett skremmende. Hvordan mener stortingsrepresentanter og regjeringen at det skal bli ro rundt sykehusstrukturen i Vest Finnmark, når de selv ikke forholder seg til fakta men bruker påstander og synsing som beslutningsgrunnlag?

Flertallet viste en politisk unnfallenhet som savner sidestykke etter utbyggingen av Alta/Kautokeino-vassdraget. Flertallet som overkjørte befolkningen i Alta-regionen har tydeligvis ikke tatt inn over seg at sist Stortinget og regjeringen begikk det samme mistaket måtte de sende en båt kalt Janina og over 600 politimenn til Alta. Et maktovergrep hvor selv militæret ble vurdert som en mulig løsning for å stagge motstandere av statens prestisjeprosjekt i Sautso.

Nok en gang skal de behandle befolkningen i Alta-regionen som andre og tredje rangs borgere. Denne gang skal de forsøke å presse befolkningen i regionen til å ta til takke med et lokalsykehus de ikke vil ha. Et sykehus som i hvert fall de siste 50 år har vært feilplassert, gjemt bak 2 fjelloverganger i enden av en blindvei på en øy ute i havgapet. Med unntak av Kvalsund med sine 1032 innbyggere, ligger sykehuset minimum 2 timer unna nærmeste bebyggelse.

Når Ingalill Olsen (Ap) frembragte budskapet om at Hammerfest regionen har et pasientgrunnlag på 21000 og Alta har 23000 er dette bevist feilinformasjon. I Hammerfest regionen, Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Hasvik og i områdene rundt Sørøysund bassenget bor det rundt 14 000 mennesker. Alta regionen har 27 000 og Nord Troms 9000. De øvrige bor tilnærmet like nært Alta som Hammerfest. Flertallet stilte på rekke og rad hvor den ene overgikk den andre i sine blodfattige forsøk på å dekke over et manglende beslutningsgrunnlag.

Det var med undring man var vitne til at Stortinget vedtok en regions sammenslåing i det ene øyeblikket for i det neste øyeblikket klare det kunststykket å overse hva de nettopp hadde vedtatt. Etter at regions sammenslåingen trer i kraft den 01.01.20 vil Alta regionen ha et pasientgrunnlag på 36 000. Dette ble ikke nevnt med et eneste ord. Med dagens struktur I Vest-Finnmark har kun 22 % av befolkningen god nærhet til akutt tilbud på sykehus nivå. En utvidelse av Alta Nærsykehus med en fødeavdeling og de akuttfunksjoner som naturlig følger med ville bedret forholdene betraktelig og økt andelen med god nærhet fra 22 % til 64 %. Kommunene Alta, Kautokeino, Karasjok, Nordreisa og Kvænangen ville med et utvidet tilbud i Alta fått redusert reisetiden til akuttfunksjoner og fødeavdeling med henholdsvis 130, 130, 40, 60 og 120 minutter og det er før utbedringer av veinettet. Ny E6 i Nord Troms med tunnel gjennom Kvænangsfjellet er vedtatt og står i Nasjonal Transportplan. En oppgradering av RV 93 til E45 er under planlegging og første del av utbedringen er med i Nasjonal Transportplan. Det er også med i planene å utbedre RV 92 slik at hele befolkningen i de samiske kjerneområdene vil få ytterligere redusert reisetid til Alta Nærsykehus. Det er derfor åpenbart at dette sykehuset må få tilført akutt funksjoner og fødeavdeling.

Tåkelegging av fakta

Det første argumentet motstandere av en helhetlig utredning trykte til sitt bryst var at det var uaktuelt med en flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta. Dette kom helt tydelig frem i Ingalill Olsen (Ap) sitt budskap om at kravet fra befolkningen i Alta bygget på et bakenforliggende ønske om flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta. Fakta er at det eneste bakenforliggende ønsket befolkningen i Alta regionen har er økt trygghet for liv og helse. Er det så vanskelig å forstå kjære Inga Lill, at det eneste befolkningen i regionen krever er en fødeavdeling og akuttfunksjoner ved Alta Nærsykehus?

Det neste argumentet som ble brukt var å beskytte et sårbart fagmiljø i Hammerfest. En oppgradering til universitetssykehus for et sykehus med rekrutteringsproblemer er i beste fall risikabelt og i verste fall skjebnesvangert. Det er en åpenbar grunn til at sykehuset har hatt rekrutteringsproblemer de siste 50 år. Dette er et sykehus hvor selv helseministeren sier at det er nærmest uoverkommelige problemer med å rekruttere et stabilt fagmiljø.

Helseministeren uttaler at hver eneste lege er nøkkelpersonell. Bent Høie uttalte overfor Carl-Erik Grimstad at en oppbygging i Alta vil kunne svekke fagmiljøet i Hammerfest, samtidig tok han ikke inn over seg at dette kunne styrket det samme fagmiljøet. En utvidelse av Alta Nærsykehus med en fødeavdeling og akuttfunksjoner kunne styrket tilgangen på fagpersonell også ved Hammerfest Sykehus. Nancy P Anti påpekte i sitt innlegg at samisktalende personell er totalt fraværende på Hammerfest Sykehus mens det i Alta ikke er problemer med å rekruttere slike. I dag må Hammerfest Sykehus bruke tolk over telefon for å kommunisere med de samiske pasientene. Mener virkelig helseministeren at dette skal fortsette kun for å beskytte det skjøre fagmiljøet i Hammerfest?

Bent Høie brukte mye tid på å forsvare flertallets standpunkt. Her argumenterte han med hvor gode prehospitale tjenester det er i Alta. I dag har Alta 3 ambulanser og 20.555 innbyggere. Hammerfest, som jo har sykehus har det samme antallet ambulanser, men med bare halvparten av innbyggertallet. Ambulansetjenesten i Alta burde umiddelbart få tilført midler slik at de kan styrke ambulansetjenesten med 2 biler med personell.

Dette ville også stoppet den smått absurde praksisen hvor 50 % av pasientene som fraktes i ambulanse til Hammerfest blir utsatt for et ambulansebytte på en parkeringsplass sør for Skaidi. Det burde også finnes midler til å gjeninnføre ambulansebåt tjenesten som ble fjernet fra Altafjorden og flyttet til Loppa. Men man kan også spørre seg hvorfor det i Finnmark er 90 % hjemmevakts ordning på ambulansetjenester mens det sørpå er 98 % stasjonsvakt.

Når minuttene teller for pasientene kan faktisk 12 minutter forskjell på utrykkingstiden være kritisk og forskjellen på liv og død. Har Helse Nord med Lars Vorland i spissen helseministerens velsignelse for å utarme de prehospitale tjenestene i Finnmark? Det er tydeligvis viktigere for helseministeren at Helse Nord bygger opp en omstridt PCI enhet i Bodø enn at de prehospitale tjenestene i Nord Norge kommer opp på et nasjonalt nivå.

Grov feilinformasjon

Helseministeren uttalte fra Stortingets talerstol at ambulanseflybasen i Alta har 2 ambulansefly med 24 timers vaktberedskap. Dette er en grov feilinformasjon som gjør at befolkningen i regionen har all grunn til å miste tilliten til at Stortinget fatter sin beslutning på rett grunnlag. To ambulansefly er stasjonert i Alta, et ambulansefly i dagvakt 08-19 med hjemmevakt i helgene. Dette flyet har en flytid på 750 timer. Det andre flyet har døgnberedskap og har omtrent 1150 flytimer i året. Tilsammen flyr de rundt 1900 timer i året. Flyene dekker hele Norge samt Svalbard. Alta har dermed ikke beredskap på fly opp mot 50 døgn i året omregnet fra timer. Stortinget burde derfor påse at Helse Nord umiddelbart styrker ambulanseflytjenesten i Alta med døgnvakt på begge ambulanseflyene.

Feilinformasjonen ville ingen ende ta, og når helseministeren uttalte at det ikke var foretatt en nedskalering av Alta Nærsykehus, rant begeret over. Dette er nok en feilinformasjon fra stortingets talerstol. Den 30.05.17 vedtok Finnmarkssykehuset en reduksjon på rundt 530m2, ut fra de opprinnelige planene.

Det var heller ikke overraskende når helseministeren slo seg på brystet med at planlagte operasjoner ved Alta Nærsykehus skulle kunne økes med 115 % fra dagens nivå frem til 2020. Det han ikke fortalte, var at nivået på slike operasjoner har stagnert på 2012-nivå og dermed ikke ville øke ut over det som var planlagt i 2014. Han ville heller ikke fortelle at nivået kunne økes med 700 %, som blir kapasiteten når Alta Nærsykehus står ferdig.

Når helseministeren kom med påstanden om at Hammerfest og kystens befolkning er dårligere stilt når det gjelder muligheten til å bli fraktet luftveien til Tromsø snakker han mot bedre vitende. Vi snakker om en sykehusstruktur som skal bestå de neste 40-50 år. For det første har Avinor nå sidestilt lufthavnene i Hammerfest og Alta som kategori D flyplasser.

Nye Hammerfest lufthavn er nevnt i Nasjonal Transportplan og Avinor venter på resultater fra nye vindmålinger, noe som delvis lå klar i september. Dersom lufthavnen bygges på Grøtnes vil den få samme regularitet som Alta Lufthavn med over 98 %. Når vindmålingen fra Fuglenesdalen foreligger i desember, vil det bli utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse. Resultatet fra denne er mer eller mindre kjent da TØI allerede i 2008 la frem en slik rapport. Nordishavet lufthavn på Grøtnes er under planlegging og snart klar for realisering. Helseministerens argumenter faller derfor til stengrunn på rekke og rad.

Vet helseministeren om det er utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse for akuttpasienter og fødende kvinner fra Alta regionen med tanke på at Sennalandet, Hatter og RV 94 er hyppig stengt eller kolonnekjørt i vinterhalvåret? Finnmarkssykehuset svarer helt som forventet at dette ikke er gjennomført. Den offisielle begrunnelsen er at framtidens værprognoser anses som såpass usikre at Finnmarkssykehuset ikke har valgt å iverksette ytterligere risiko- og sårbarhetsanalyser for disse veistrekningene. Manglende ROS-analyse synliggjør svakheten med dagens sykehusstruktur og burde vært en selvfølge i et værhardt fylke hvor det skal vedtas en sykehusstruktur for de neste 50 år. En slik utredning ville synliggjort behovet for en oppbygging av akutt tjenester og fødeavdeling i Alta og her ligger nok den hunden begravet.

Den mangelfulle utredningen av sykehusstrukturen i Vest Finnmark ligger klar i dagen for alle som vil se. Alle vet det, men Stortinget og regjeringen forsøker å gjøre som ingen ting og late som om keiseren har klær. Nei, keiseren har ikke klær, han står der i blanke messingen til allmenn beskuelse.

Frank Olaussen

Folkeaksjon for akuttsykehus til Alta