– Vi vet at det ikke bare er lakselus og rømming som skader villaksen

– For elva vil det være katastrofalt om smitten blir tatt med av sjøørret.

IllustrasjonsfotoFoto: Arkivfoto

Kronikkforfatter Rune Jensen.Foto: Privat

Meninger

I en artikkel på altaposten.no 25. november med overskriften «Liten smittefare til villaksen i elva», skapes det et inntrykk av at påvisning av ILA-smitte hos NRS i Altafjorden ikke utgjør noen fare for villaks. Selv om vi i villaksorganisasjonen SalmonCamera er tilhenger av den journalistiske frihet til å skrive slik at folk flest forstår innholdet, vil vi poengtere at overskriften og vinklingen til den nevnte artikkelen harmonerer dårlig både med realitetene og artikkelens øvrige innhold.

Smittsomme sykdommer hos oppdrettslaks, og det smittepotensialet disse konsentrerte smittekildene utgjør for vill laksefisk, er blant de faktorer som er viet minst oppmerksomhet fra forskerhold. Myndighetene har også vist påfallende liten interesse for temaet.  SalmonCamera tok derfor i 2012 initiativ til finansiering og gjennomføring av undersøkelser som skulle dekke dette gapende kunnskapshullet. Prosjektet har generert en 5 år lang tidsserie som vil bidra til at man får en bedre forståelse av hvordan virus spres mellom vill og oppdrettet laks, og mulige effekter på villaksen.

Etter fem års kartlegging av sykdommer i en rekke elver, vet vi at det ikke bare er lakselus og rømming som skader villaksen. Sykdomsspredning har sannsynligvis en mye større effekt enn tidligere antatt. Selv om villaksen i Altaelva generelt sett viser seg å være mindre virusbefengt enn i elver lengre sør, hvor sykdommer som f. eks. PD og HSMB herjer i anleggene, er det likevel ingen grunn til å tro at altalaksen ikke kan smittes av ILA og bli utsatt for virusindusert dødelighet.

Risiko består av både konsekvens  og sannsynlighet

Risiko defineres som produktet av sannsynlighet og konsekvens. I forvaltningsøyemed betyr dette at man må holde et særskilt øye med situasjoner som kan gi store konsekvenser. For å si det litt folkelig; konsekvensen av å bli bitt av en svart mamba er nær opp til 100 % sikker død, men sannsynligheten for at dette skal skje en som oppholder seg i Alta, er forsvinnende liten. Risikoen er dermed ubetydelig. Om man derimot bor i Afrika og begynner å leke med en Mamba man finner på savannen, er sannsynligheten for å bli bitt betydelig større. Men konsekvensen er den samme, en rask død. Man må altså vurdere risiko opp mot både konsekvens og sannsynlighet.

Det samme kan på mange måter sies om ILA-smitten som nå er påvist i Altafjorden. Selv om konsekvensen av ILA kan være høy dødelighet, er det svært liten sannsynlighet for at villaks eller sjøørret skal smittes med infeksiøs ILA i en fjord eller elv hvor ILA smitten er fraværende. Når smitten derimot er til stede øker sannsynligheten for smitte betydelig. Og konsekvensen er den samme, forhøyet dødelighet.

Infeksiøs ILA fører til store tap

Oppdretterne er svært bekymret for smitte av infeksiøs ILA mellom anlegg, fordi konsekvensen vil bli utslakting og store tap for oppdretteren. Det er i den sammenheng svært viktig å skille mellom infeksiøs ILA virus og ikke-infeksiøs ILA virus.

Nesten all oppdrettslaks som settes ut i merd, er smittet med ikke-infeksiøs ILA virus. Denne varianten som kalles HPR0, gir ikke utbrudd av sykdom og fører ikke til restriksjoner for oppdretteren, selv om den en sjelden gang kan mutere til infeksiøs ILA virus. Infeksiøs ILA virus derimot, den varianten som er påvist i Altafjorden, gir sykdom og fører til pålegg om utslakting for å forhindre spredning av smitte til andre anlegg.

Mattilsynet sier at: «Det vil bli opprettet en båndleggingssone, der det ikke er lov å flytte fisk ut eller inn, for å hindre ytterligere smitte».

Og videre «Alle som ferdes i området og driver aktivitet knyttet til fiskeoppdrett må vise nødvendig aktsomhet slik at spredning av eventuell sykdom unngås.»

Men er det noen som har fortalt dette til den ville laksen og sjøørreten? Er de blitt informert om å holde seg unna båndleggingssonene eller de infiserte anleggene? Så kan man innvende at det er lite laks og sjøørret i fjorden akkurat nå, og at sannsynligheten ved dette konkrete utbruddet er lavere enn om det hadde skjedd i juli. Men det er en ren tilfeldighet at ILA utbruddet kom i november, og ikke på et annet tidspunkt. Risikoen ligger fremdeles latent og uavklart.

Katastrofale effekter for Altaelva

SalmonCamera er generelt svært bekymret for effekten ved spredning av sykdommer til villaksen. Når det gjelder Alta og spesielt spredning av ILA, er bekymringen til å ta og føle på.

Sett i lys av de sterke virkemidler som Mattilsynet setter inn for å hindre sykdomsspredning mellom anlegg, er det nærliggende å anta at sannsynligheten for spredning til villaks og sjøørret så absolutt er til stede. For Altaelva vil ikke konsekvensene ved smitte til utvandrende smolt nødvendigvis bli katastrofale, selv om den økte dødeligheten på ên årsklasse av smolt vil føre til lavere tilbakevandring og fangbart overskudd av denne isolerte generasjonen. Det finnes tross alt reserver i form av andre generasjoner av laks både i elva og i havet.

Men for Altaelva vil det være katastrofalt om ILA-smitten blir tatt med til elva av sjøørret, som i likhet med laks smittes av ILA, men som regel overlever infeksjonen og blir livslang smittebærer av infeksiøs ILA. Dersom sjøørreten som er på beitevandring i de smittede deler av fjorden tar med seg smitte til elva, kan dette utgjøre et levende smittereservoar i elvene.

Siden ILA -virus, i tillegg til å smitte fra fisk til fisk, også overføres fra foreldre til avkom, vil ILA smitten kunne bli kronisk tilstedeværende i elva og føre til kontinuerlig overføring av et virus som laksen dør av. Ørreten overlever og bidrar til opprettholdelse av smitten. Elva kan altså bli det man kaller endemisk smittet, og man vet ikke hvor lenge det vil ta før slik smitte er fjernet fra elven. Har man en plan på hvordan den kan fjernes?

NRS sitter med nøkkelen

Prof. Are Nylund påpeker at det enda ikke er ikke funnet virus på villaksen eller sjøørreten, i ALTA, som har umiddelbare negative effekter for overlevelse. La oss alle håpe at elva forblir smittefri, men det kan virke som at det er tilfeldigheter som avgjør.

Altaelva inngår i SalmonCameras undersøkelser i samarbeid med UiB. Skal vi kunne påvise om villaksen er smittet med den genetiske variant av viruset som eksisterer ved NRS sine anlegg, må man først få tilgang til gen-sekvensene til det aktuelle viruset som er påvist for å kunne sammenligne. Først da kan man si noe matnyttig om hva som er funnet, og hva som ikke er funnet. Enn så lenge har ikke, så vidt vi vet, Prof. Are Nylund fått tilgang på disse, tross gjentatte henvendelser til NRS.

Nøkkelen for å kunne si noe om risikoen til Altalaksen i forbindelse med ILA, er det altså NRS som sitter med. I en ideell verden burde det være slik at oppdrett- og villaksinteressene samarbeidet for å kartlegge og redusere smitterisiko for all laksefisk. Hvorfor det ikke er slik, burde noen spørre NRS om, siden selskapet her tilsynelatende velger å sabotere muligheten for ny kunnskap om ILA og virusets smitteveier. Hvorfor NRS ikke ønsker å vite mer om hvordan deres virksomhet påvirker annen næring, se det kan man jo bare spekulere i. Og enn så lenge kan det synes som at det er tilfeldigheter som avgjør hvorvidt Alta beholder sitt arvesølv til fremtidige generasjoner.

Rune Jensen

Daglig leder

SalmonCamera