Takk til Morten Ruud som svar på mitt innlegg om NRK/Finnmarks distriktssendinger.

Kvaliteten på journalistikken, herunder radiojournalistikken, er ikke et diagram med en stigende lineær kurve. Det kan heller sammenlignes med et bølgediagram med høye topper og dype daler. Distriktsredaktøren og lytterne er kanskje ikke enige om hvor i diagrammet NRK Finnmark befinner seg i dag. Ellers har jeg noen kommentarer:

For det første skriver han at ”verbalinnslag IKKE skal overstige fire minutter” fordi undersøkelser viser at ”etter fire minutter faller lytternes interesse og oppmerksomhet. ” Slike ”undersøkelser” baserer seg neppe på seriøs forskning. Jeg kjenner denne påstanden. Rundt 1980 var tallet 3 minutter (men ”doktrinen” ble ganske snart lagt død), nå er det altså økt til 4!

Hvorfor har da NRKs hovedkanaler P1 og P2 verbale programmer uten musikkinnslag på 30 og opptil 60 minutter. Jeg tenker da på Nyhetsettermiddag, Ytring, Ukeslutt, Verdibørsen, Ekko, Salongen, Dagsnytt atten (primært radio, men også TV) eller Språkteigen, Kurer, m.fl.

Og hva med Dagsnytt kl. 7.30 og etterfølgende Politisk kvarter (primært radio, men også TV). Har ikke disse programposter fulgt med ”i timen”, eller er det slik at distriktssendingens lytter ”faller av” etter fire minutter?

For det andre sier MR at ”musikkutvalget . . . er plukket ut av en profesjonell avdeling i NRK.” Nettopp! De ”profesjonelle” i NRK har gode forbindelser og kanskje tette bånd til musikkindustrien. Dette fører til at de ”profesjonelle” – som også er mennesker – prioriterer ensidig denne industrien i distriktssendingene, slik de gjør det i Kveldsåpent.

Det er mulig at dette musikkutvalget er rettet mot yngre brukere enn Odd Mathis Hætta, og at de unge står opp kl. 6.00 for å høre på distriktssendingenes industrimusikk (mer allsidig de siste måneder). Hvis distriktskontorenes egne folk selv fikk velge (som tidligere) musikkinnslagene, ville det utvilsomt bli mer distriktsnært og allsidig.

Og for det tredje: ”Vi har en programleder, en produsent og en som jobber med nyhetene” sier distriktsredaktøren. Hva med bare én programleder fra 6.00 til 7.30 som spilte musikken, leste vei- og trafikkmeldinger og nyheter produsert av kveldsvakten? Og fra 14.00 til 15.00 som spilte musikk, leste meldinger og nyheter? Da ville man spare ressurser som nå går til spille i studio. Da kunne man heller komme seg ut for å møte lytterne og fange opp det som rører seg i dekningsområdet.

For øvrig: Morten Ruud sier: ”Medievirkeligheten har endret seg siden Hætta jobbet i media for mer enn 30 år siden”. Sant nok: Allerede i 1965-1966 (52 års siden) var jeg i NRK Troms med legendariske Håkon Karlsen som leder, og med kolleger som Odd Smith Robertsen (oro), Ivar Bright Myhre og Katrine Johnsen (jeg trivdes, men gikk tilbake til skolen). I 1980-1983 (37 år siden) var jeg leder for NRK Sameradioen (jeg trivdes, men gikk tilbake til skolen). Så var jeg NAVF-forsker (kommunikasjonskritisk teori, praksis og analyse) i 2 år i slutten av 1980-tallet. Ja, slik er det, både med min alder og erfaring.

Odd Mathis Hætta