Det er ti år siden stortinget besluttet å fornye helsetilbudene i Finnmark. Dette vedtaket åpnet mulighet for å planlegge et helsetilbud som skulle tilpasses stipulert befolkningsøkning og framtidig bosetningsmønster.

Planleggingen måtte ta hensyn til dagens og framtidens kommunikasjonsmuligheter, regularitet, reisetid og mulighetene for å bygge opp gode fagmiljø og sikre tilgang på stabile fagfolk.

Det har nå gått mer enn 120 måneder, men det politiske flertall i landet vårt forstår fortsatt ikke hva som må ligge til grunn for en slik planlegging! De forstår fortsatt ikke at store avstander, spredt bosetning, værrelaterte forhold og en rekke andre usikre momenter gjør det nødvendig med en utredning med grundige analyser før man har et grunnlag for videre planlegging.

De lovede midlene til utbygging har ikke ført til den utredningen som man er avhengig av for å kunne gjøre en forsvarlig og investering for framtidens behov. Lokalpolitisk hestehandel, maktkamp og politisk markeringsbehov stoppet den naturlige progresjonen i prosessen.  Vi fikk en planprosess som ikke var basert på fakta, fremtidens behov og dagens virkelighet. Kravet om utredning ble framsatt for å sikre fornuftig bruk av de midlene man har til rådighet. Kravet ble avvist, politikerne gjorde som strutsen som stikker hodet i sanden når den ønsker å ta avstand fra virkeligheten.

Minst to helseministere har lagt sin prestisje i å oppfylle ønsker og krav fra oppdragsgivere og støttespillere. Var det disse ministrene som presset sine politiske kolleger, slik at de stemte mot utredning i sykehus saken og dermed valgte å overse befolkningens krav om ansvarlig planlegging og investering. Det er forøvrig like ille om det er manglende vett eller press og prestisje som ligger bak stemmegivningen.

Det kreves mot for å innrømme at man har tatt, eller gjort feil, men feilen blir mer alvorlig dersom man ikke retter opp feilen. Denne saken handler primært ikke om plassering av sykehus og helsetjenester. Spørsmålet er om befolkningen kan ha tillit til politikerne som velger å investere milliarder uten faktabasert grunnlag for planleggingen.

Høyre og AP oppfordrer til ansvarlighet, men i denne saken er ansvarligheten fraværende og da blir velgernes tillit også fraværende.

Den politiske hukommelse er ofte kort, men jeg tror ikke det er klokt å undervurdere velgernes hukommelse i denne saken.

Bjørn Sturla Odden