Nå kjenner jeg at det begynner å koke under topplokket.

Ja, det gjelder sykehussaken og et Arbeiderparti som nok en gang har vist hva de virkelig er flinke til. Nemlig å snu kappa etter vinden.

Leser man aviser og lytter til radiosendingene lokalt i dag, ser man at Alta Ap har greid kunststykket å få både velgerne og journalistene til å glemme at partiet, frem til for få måneder siden, har gjort sitt beste for ikke å støtte en sykehusutredning i Vest-Finnmark. Selv om de nå, i tolvte time, kjemper knallhardt for dette, sammen med sin tidligere hovedfiende lokalt, Venstre. Nettopp den kroniske antipatien som AP/SV har hatt til å støtte forslag som kommer fra Venstre, er det nå befolkningen i Alta som betaler prisen for.

Da den strategiske utviklingsplanen for Finnmarkssykehuset var ute til høring i 2014 stemte Alta Ap imot en utredning, som Venstre og Frp var for. Både  Arbeiderpartiet og Høyre, sistnevnte med unntak av Laila Davidsen, som har våget å stå opp mot sine egne, har virket mer opptatt av å være venner med folk de har sittet i styre og stell med, enn å tenke på hvilket helsetilbud befolkningen i Finnmarks største by skal ha i fremtiden.

Det skal sies at det var kvinnenettverket, med sentrale Ap-kvinner i front, som satte fødetilbudet på dagsorden allerede på midten av 2000-tallet. Men så kokte engasjementet bort i kålen, mens politikerne både innad i egne partier og tverrpolitisk aldri klarte å enes om hvilken strategi de skulle velge. Tidligere Ap-politikere Alf Bjørn og Jenny Marie Rasmussen har sammen med Hilde Søraa vært tydelige på at de ønsker utredning, mens resten av partiet har løpt etter med brannslukkingsapparatet.

Sentrale Ap-politikere ba en periode om at ikke ordet sykehus ble nevnt. Som om de trodde at bare man ikke nevnte ordet, så ville akuttilbud og fødeavdeling kunne snikes inn bakveien, uten at noen merket det. Hvor naiv går det egentlig an å bli? Det har også blitt uttalt at dersom Alta krever for mye, så vil man bli straffet med å få mindre enn de planlagte tilbudene som er lovet i Alta nærsykehus. Hvilken forhandlingsstrategi. Og jeg som trodde det var motsatt.

Da det første folketoget for sykehus til Alta gikk av stabelen i vår, satt en av gruppelederne i Arbeiderpartiet og pilket på isen på fjellet, noe som sier sitt om engasjementet. Ikke før folk virkelig reiste seg i protest og gikk mann av huse i augusttoget kom et nervøst Ap på banen. Det vil si de ble slept inn på banen. Av sitt eget rasende folk.

Uansett hva man mener om sykehus til Alta eller ikke, så er det på det rene at Alta Ap tidligere ikke har vært interessert i å utrede verken sykehus til Alta, sykehus både til Alta og Hammerfest eller andre muligheter.  At de nå kommer på banen og viser at de kan både samarbeide og være enige med andre partier lokalt er på høy tid. Det er bare det at det nytter lite, når Alf allerede har tatt spaden ut av garasjen og er på tur bort til sykehustomta i Hammerfest. Å få helseminister Høie til å snu nå er omtrent like lett som å be Don Juan om å hoppe av i svingen.

Nå skal dokument 8-forslaget, som gjelder utredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark, snart stemmes over i Stortinget. For at dette skal få flertall må enten Ap eller Høyre stemmer for. Dersom Alta Ap ønsker å overbevise om at de faktisk mener alvor med sitt engasjement, kan de ta den helt ut å true med kollektiv utmeldelse, om ikke stortingsgruppa støtter forslaget. Kanskje er det da en liten mulighet for at det blir utredning, og for at partiet kan se velgerne i øynene, vel vitende om at de tross alt prøvde. I den viktigste saken kanskje noensinne for Altas innbyggere.

Uansett vil jeg gi følgende råd til Alta Ap, når de står ved neste viktige korsvei: Vær litt tøffere. Tør å tenk litt sjøl. Prøv å lev uten piskeslag. Jeg er sikker på det vil kjennes befriende.

Hanne Larsen

Journalist Mediehuset Altaposten