Altaposten roper ulv tre/fire ganger om året om kommunens økonomi. Denne ulven har ikke har ikke eksistert de siste 10-15 årene. Katastrofale underskudd forsvinner som dugg for solen når kommuneregnskapene legges fram i februar hvert år. Oppsigelsene som blir varslet kommer ikke, i stedet tilsettes det nye folk i kommunens tjeneste. Det eneste disse oppslagene fører til, er å skake opp befolkningen i kommunen.
En kunne ønske at avisen i stedet stilte spørsmål ved budsjetteringen i kommunen. Her må det tydeligvis være noe som ikke fungerer. Det burde være umulig å ha et driftsunderskudd på 40-50 millioner kroner midt i budsjettåret og likevel komme ut med et overskudd på mange millioner når regnskapet legges fram.
Det enkleste for avisa å start med, er hovedtallene i budsjettet. Ser en på de totale inntektene for kommunen, ser en at hvert år de siste tre årene så er budsjettinntektene mange millioner lavere en regnskapstallene fra året før.
Budsjett for 2015, 19 millioner lavere enn regnskapet for 2014, budsjett for 2016, 27 millioner lavere enn regnskap 2015, budsjett 2017, 11 millioner lavere enn regnskap 2016.
Det samme gjelder utgiftene. Dette betyr at det er store underskudd på budsjettene allerede i januar det året budsjettet gjelder for, viser at det underbudsjetteres med over 100 millioner for hver av de nevnte årene.
Underbudsjetteringen medfører stor uro i de kommunale etatene, særlig de sektorene som har mange ansatte får mye stress hele året fordi det er lønningene som er de store utgiftene for disse områdene. Totalt utgjør lønningene i kommunen over 1 milliard kroner og når det ikke budsjetteres med reell lønnsstigning vil skole og helse og sosialsektoren få de største «underskuddene».
Ledelsen i disse etaten blir til dels uthengt som udugelige sløsere. Brukerne frykter for sitt tjenestetilbud. Skolene får ikke kjøpt skolemateriell og arbeidstakerne blir stresset fordi det ikke kan settes inn vikarer ved fravær. Med reell budsjettering og god budsjettdisiplin ville mye av dette stresset vært unngått. I tillegg ville kommunen kunne framstått i et mye mer positivt lys.
Ovenforstående må ikke sees på som et angrep på forsøk fra kommuneledelse og politiker om å få til effektivisering av kommunens drift. Det bør enhver ledelse være forpliktet til. Dette må imidlertid gjennomføres planmessig, der en har konkrete tiltak som kan kostnadsberegnes og legges inn i budsjettene. En slik gjennomgang krever en gjennomgang av aktivitetene fra toppen og helt ut i de ytterste ledd i organisasjonen og kan ikke gjennomføres med generelle vedtak om besparing uten konkret innhold.
Ole Simonsen