Den siste måneden er de sakene som har poppet mest opp på Facebook feeden min, når jeg har scrollet nedover siden, vært #Metoo-kampanjen, Asylbarna saken og sammenslåingen av Troms og Finnmark.
Jeg har, som den politisk engasjerte ungdommen jeg er, lest de fleste artiklene rundt disse sakene. Og ikke minst, med en klump i magen hver eneste gang, gått i gjennom kommentarfeltet til hver enkelt sak jeg har lest. Den vonde klumpen i magen, har bare blitt større og større for hver artikkel som publiseres. Ikke fordi at de tre dagsaktuelle sakene ikke omhandler svært vanskelige temaer som kan påvirke, påvirker, og har påvirket andre menneskers liv på en svært kritisk og alvorlig måte.
Men fordi de helt grusomme, forskrekkelige og umenneskelige holdningene som har klare likhetstegn med de verdiene 22. juli-terroristen baserte sine handlinger på, ytres i stor og svært alvorlig grad i det offentlige rom via «folkets nye talerstol», kommentarfeltene. Etter min mening hører ikke disse grufulle ytringene hjemme noen som helst plass i den offentlige debatten i Norge, i det vi snart bikker over til kalenderåret 2018.
For å dempe for denne vonde klumpen som fortsatt befinner seg i magen min, kommer jeg derfor med et enkelt, godt og ekstremt viktig budskap, som et direkte motsvar til den skremmende voksende kommentarfeltkulturen. Vi MÅ huske på å behandle alle enkeltmennesker rundt oss med toleranse og respekt og med den simple forståelsen av at alle mennesker er like mye verdt uavhengig av kjønn, etnisk opphav eller forskjellige politiske meninger.
Det virker som det i dagens samfunn, blant en stor andel av befolkningen, er en økende tro på at vi, kun fordi vi er nordmenn og velstående. Er av høyere rang enn mennesker utenfor våre landegrenser, spesielt rettet mot de menneskene som kommer fra fattige land som vi har lite kjennskap til, ofte med et spesielt fokus på hudfarge, kjønn eller kulturen til disse menneskene. Hvor er det blitt av den varme og virkelig gode norske grunntanken, som for meg ligger langt inn i kjernen av det å være norsk? Tanken om at alle mennesker er like mye verdt uansett hvor du kommer fra, hvem du er, eller hva du tror på. Vi alle er mennesker. Mennesker som gråter, smiler, forelsker oss og begår feil, vi lever alle på samme jordklode. For at Norge og verden skal fungere best mulig må vi kunne samarbeide i felleskap, istedenfor og gå hverandre i møte med sinte og hatefulle ytringer.
Misforstå meg rett, selvfølgelig gjelder ikke uttrykkingen av disse grufulle ytringene og holdningene flesteparten av Norges befolkning. Men med tanke på mengden og alvorlighetsgraden disse økende holdningene fører med seg for Norge som samfunn, et godt og varmt samfunn som alltid har satt likeverd øverst på agendaen. Er dette en svært kritisk utvikling i feil retning.
Derfor oppfordrer jeg alle til å tenke ekstra nøye over de ordene kongen sa under en hagefest på slottsparken, en vakker septemberdag i 2016, «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Med andre ord, du er Norge, jeg er Norge, og vi alle er Norge i felleskap, så ta vare på hverandre, bytt hat ut med kjærlighet!
Thomas Fredrik Kristensen
Nestleder Alta AUF