Vurderingen i rapporten fra Oslo Economics bærer preg av mangelfull innsikt i ansvarsforhold og styring av helseforetakene.

Verken utredningsinstruksen eller Statens prosjektmodell for store investeringer gjelder for helseforetakene.

Oslo Economics er tilsynelatende enig i at utredningsinstruksen ikke gjelder, men de har likevel et resonnement om at utredningsinstruksen bør gjelde for saker som berører sykehusstruktur, fordi disse skal legges fram for departementet i foretaksmøtet.

Det følger av Helseforetaksloven at saker av vesentlig betydning skal legges fram for foretaksmøtet. Men uansett hvilke sak som legges fram for foretaksmøtet, gjelder ikke utredningsinstruksen. Det ville vært inkonsekvent å kreve at utredningsinstruksen skal gjelde for noen type saker, men ikke for andre som skal behandles av foretaksmøtet.

Helse- og omsorgsdepartementet stiller krav om at helseforetakene skal ha ekstern kvalitetssikring, tilsvarende statens prosjektmodell. Beløpsgrensen for kvalitetssikring er satt lavere for helseforetakene (500 mill. kroner) enn i den statlige ordningen (750 mill. kroner). De to modellene skiller seg fra hverandre på enkelte punkt. Dette innebærer blant annet at helseforetakene selv bærer risikoen for kostnadsøkning i planleggingsfasen, i motsetning til det som er tilfelle i den statlige ordningen.

Det er ikke mulig å følge to kvalitetssikringsregimer samtidig, og det er gode erfaringer med det regimet som helseforetakene følger. Helseforetakene har kun hatt uvesentlige kostnadsøkninger gjennom planleggingsfasen for sine prosjekter, i motsetning til erfaringene med flere større prosjekter som følger av det statlige kvalitetssikringsregimet.

Helseforetakene har ingen generell foreleggelsesplikt for de enkelte prosjektene. For prosjekter med forventet kostnad over 500 millioner kroner, skal konseptrapport sammen med kvalitetssikringen og vurderinger fra det regionale helseforetaket, legges fram for departementet. Dette er grunnlaget for en eventuell lånesøknad for prosjektet og sykehusgodkjenning etter spesialisthelsetjenesteloven § 4-1. Hvis det skal gjøres omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen, skal det regionale helseforetaket legge saken fram for departementet og det skal fattes vedtak i foretaksmøte, jf. helseforetaksloven § 30.

Selv om utredningsinstruksen ikke gjelder for helseforetakene, er det likevel krav til utredning. Helseforetakene skal ha en overordnet plan som grunnlag for å gjennomføre endringer og utviklingstiltak. Vesentlige tiltak kan ikke gjennomføres før de er innarbeidet i en utviklingsplan og vedtatt i tråd med gjeldende beslutningsprosedyrer.

Før Stortinget vedtok Nasjonal helse- og sykehusplan i 2016, var retningslinjer for utviklingsplaner forankret i veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Etter at Stortinget behandlet Nasjonal helse- og sykehusplan er det utarbeidet en egen Veileder for arbeidet med utviklingsplaner og det er fastsatt revidert Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter.

Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF (2015-2030) ble vedtatt av styret for Finnmarksykehuset i mai 2015, og ligger til grunn for de videre utredningene av Nye Hammerfest sykehus. Som en del av og parallelt med dette, har utvidelse av spesialisthelsetilbudet i Alta vært utredet.

Plan- og virksomhetsutvikling i sykehus er omfattende og tidkrevende prosesser, og jeg ga klare føringer om at planarbeidet i helseforetakene ikke skulle stoppe opp i påvente av en nasjonal helse- og sykehusplan. Det er heller ikke slik at det var forventet at helseforetakene skulle starte helt på nytt med nye planer etter at Stortinget behandlet Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019).

Dagens sykehusstruktur i Norge er bygd opp over mange tiår. Både befolkningsutvikling, infrastruktur og teknologisk utvikling har endret seg underveis uten at sykehusstrukturen nødvendigvis har endret seg tilsvarende. Felles for de tre prosjektene som Oslo Economics henviser til; Møre og Romsdal, Innlandet og Helgelandssykehuset, er at det er gitt føringer om å vurderer alternativer som også omfatter en framtidig sykehusstruktur med færre sykehus enn i dag. Sykehuset Østfold er også et eksempel på dette.

Dette har ikke vært aktuelt i Finnmark.

Det er heller ikke, verken faglig eller økonomisk, grunnlag for å etablere flere sykehus i Finnmark. Det er derfor ikke aktuelt å bygge et nytt sykehus i Alta, men vi skal styrke spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta. Utbyggingen i Alta vil gi mulighet for å øke polikliniske konsultasjoner med 80 % sammenliknet med dagens nivå. Det blir mer medisinsk dagbehandling og dobling av dagkirurgi. Det tas i bruk MR-maskin, CT-maskin og antall ultralydundersøkelser økes. 14 av 20 senger ved sykestua i Alta er dedikert spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H)