Det er sjelden jeg stikker hodet frem som det her, men nå føler jeg at jeg må det..

Nå har jeg grublet og kvernet på denne saken siden saken ble kjent. Det har faktisk gått så sterkt inn på meg at jeg har mistet nattesøvnen gang på gang, dette bare fordi kommunen med rådmannen i spissen skal spare noen småkroner. Ja, det blir småkroner målt i konsekvensene det vil påføre barna våre i Gakori barnehage.

Jeg har i de siste ukene tenkt veldig mye på hva slags konsekvenser denne avgjørelsen vil ha for mine to små barn, en gutt på 14 mnd og en jente på 2,5 år som går i Gakori barnehage. Jeg og min samboer føler at tilvenningen denne høsten har gått så bra at vi nå kan si at den er i boks. Tanken på at min sønn og datter neste høst skal måtte begynne i nok en barnehage (det blir den tredje for eldstejenta) gjør meg oppriktig lei meg. Jeg føler nesten at det er en helt unødvendig stor belastning å påføre barna, for det finnes jo faktisk ikke gode argumenter for å legge ned, det eneste argumentet er å spare penger, og ikke er det mye å spare på det heller. Ikke kan det argumenteres med at det er en dårlig barnehage, ikke kan det argumenteres med at det er dårlig beliggenhet og ikke kan det argumenteres med at behovet for barnehagen ikke er der, heller tvert imot mtp at barnehagen faktisk er full.

Det hele gir meg en følelse av at det er en kortsiktig løsning som ikke er gjennomtenkt i det hele tatt, det er i hvertfall ikke lagt noen tanker på hva som er det beste for våre barn. Vi ser jo tydelig nå i flere leserinnlegg og statuser på facebook at det er mange familier som har barn i Gakori barnehage som ikke vil godta at det legges ned, det jobbes hardt av enkelte som absolutt ikke vil miste barnehagen vår. Det viser hvor mye og hvor viktig en barnehage er. Vi foreldre ser hvor mye en stabil og forutsigbar hverdag betyr for de minste barna. Det er en trygghet for alle sammen. Barna tilbringer STORE deler av sine første år i barnehage, så å sette barna i en så usikker situasjon er virkelig noe som burde være godt gjennomtenkt.

I fjor valgte vi å bytte barnehage for vår eldste fra en privat barnehage til Gakori barnehage. Dette gjorde vi fordi det ofte var fravær og nye, ukjente vikarer nesten hver gang behovet for vikar var der. Ofte nye omsorgspersoner å forholde seg til. Vi synes dette var tøft for oss som voksne, noen ganger når vi kom for å levere eller hente barnet så visste vi ikke hvem som var på jobb, om den voksne vi så var en som jobbet på avdelingen eller en som var innom. Når vi voksne får en følelse av usikkerhet og utrygghet med nye mennesker å forholde oss til, hvordan føler da et lite barn det?

De sier jo litt om dette i sakspapirene til kommunen at 3-åringene som skal på avdelingen for store barn uansett ville fått en "naturlig" ny omstilling i og med at de må på en ny avdeling uansett. For vår datter føler jeg ikke at det er så "naturlig" som de skal ha det til. Det er noe helt annet å flytte til en helt ny barnhage kontra det flytte over den lille grinden som skiller de små fra de store i Gakori barnehage.

Derfor ønsker jeg at DU signerer underskriftskampanjen med oss. Kanskje er det din signatur som skal til for at min datter bare må gå gjennom en liten grind neste høst.

Hilsen en oppgitt pappa som håper barna i Gakori barnehage får beholde barnehagen sin.