– Fefo forsøker å sminke vekk grådigheten

– Det grenser til det umoralske når Olli forsøker å ta æren for at Statskog sikret oss rimelig feste for hytte.

BOLLO DYRERE: Hytte i feltet til Flermoen Utmarkslag, nært til internasjonalt topp alpinanlegg, skiløyper, badeland, høy veistandard med mer. Festeavgift på en tredel av det Fefo krever i Bollo. Foto: Flermoen Utmarkslag

Meninger

En lederartikkel i Altaposten signert undertegnede har fått Fefo og direktør Jan Olli til lå ta pennen fatt for å motbevise konklusjonen i lederen: Fefo har gjort innbyggerne i Finnmarks befolkningssenter til husmenn hos storbonden Fefo. Olli forsøker å sminke vekk grådigheten til Fefo, men mislykkes.


 

I kommentarfeltet til Ollis innlegg ser jeg at Tana-orfører Frank Ingilæ (Ap) heier fram den nye storbonden som utnytter sine husmenn. Jeg blir deprimert av griskheten og mangel på samfunnsansvar hos Fefo, og synes det er ille at Ap er blitt markedets beste venn.

Jeg var en av de som håpet at da vi byttet ut Statskog med Finnmarkseiendommen, ville finnmarkingene bli herre i eget hus. Da skulle hensynet til bunnlinja være byttet ut med et konstruktivt samfunnsansvar. Vi skulle oppleve et nært samarbeid mellom grunneier og kommune. En grunneier som aktivt skulle legge til rette for boligbygging og utvikling, og kanskje også kunne bidra til at vanlige lønnsmottakere skulle kunne ha sin egen hytte. Dessverre; det samfunnsansvaret direktoratet/Finnmark jordsalgskontor, som senere ble Statskog, ivaretok, er ikke Fefo i nærheten av.


– Vi er blitt husmenn under Fefo

– Fefo er blitt en bremse med sin grådighet.

 

La meg før jeg går videre først av alt slå fast at Fefo etter mitt syn har forvaltet rekreasjonsressursene jakt, fiske og bæplukking på en bra og fullt ut akseptabel måte. Fefo fortjener også ros for å være med å sikre lokal kontroll over svært viktige ressurser som vind- og vannkraft. Fefo tåler imidlertid ikke kritisk søkelys. Da reageres det med hersketeknikk i stedet for en åpen debatt. Olli gjør det til et poeng at lederskribenten er den samme som på vanlig redaksjonell plass har belyst hvordan Fefo forholder seg i Finnmarks folkerikeste region. Forsøket på koble meg til inhabilitet er både smålig og uforståelig. Skulle det være noen tvil; lederartikler i Altaposten er nesten uten unntak basert på at vi i forkant har belyst en sak, latt kritiske røster slippe til og sikret tilsvar. Så også i denne sammenheng.

Så til Fefos forsøk på å sminke vekk egen grådighet. Først til eksempelet Bollo hytteområde der det nå legges ut 14 hytter hvor Fefo krever en årlig festeavgift fra 12.500 (2) til 17.500 (4). Til historien hører det med at Fefo allerede før innkreving av festeavgift har tatt inn rundt én million kroner ved å la den private utbyggeren SB2 få enerett til de14 tomtene. SB2 har betalt Fefo dyrt i tillegg til utvikling av området, og legger nå tomtene ut for salg  for rundt 600.000 kroner (engangsbetaling pluss årlig festeavgift som nevnt ovenfor).

Min kritikk er ikke rettet mot SB2, men mot Fefo som overgår nivået i Sør-Norge. Her vil jeg vise til faksimilen av kostnadene for en festetomt i en av Norges mest attraktive hyttekommuner, Trysil kommune. De viser årsregningen på et hyttefeste som ligger midt mellom Nord-Europas største skianlegg, stort badeland, scooterløyper samt ytterligere lokal infrastruktur. Tomtene i feltet hadde en utsalgspris på 150.000 kroner. Som vi ser er festeavgiften 5900 kroner per år mot Fefos pris i Bollo på 12.500 til 17.500 kroner.

LAV PRIS: Flermoen Utmarkslag SA i Trysil har solgt hyttetomter for 150.000 kroner og tar inn i underkant av 6000 kroner i festeavgift. Som vi ser får hytteierne her feste, vann, kabel-TV, brøyting, renovasjon med mer for en må ut med for ei hytte helt strippet for infrastruktur. Feltet i Trysil ligger nær skiløyper, internasjonalt topp alpinanlegg, badeland med mer.

 

For å rettferdigjøre dette sminker Olli det hele til med en tabell over hvor festeavgiftene hentes inn. Påstanden er at Alta kun bidrar med 2,5 millioner kroner fordelt på over 1300 festekontrakter. Det gir et snitt på under 2000 kroner per festeavgift. Slett ingen grådighet. Men det grenser til det umoralske når Olli forsøker å ta æren for dette. Faktum er at det er Statskog som har holdt prisnivået nede. Statistikken er i all vesentlighet 1300 festekontraktene, overveiende del kontrakter Fefo overtok fra Statskog.  Festeloven gir kun rett til å indeksregulere prisen når kontraktraktene utløpet. De fleste kontraktene er på fem, 10 og 50 år. Fakta, som Fefo ikke sier noe om, er at de i alle nye festekontrakter tidobler gammel «Statskogpris». Framtidig prisnivå i Alta vil være hyttetomt til en halv million og opp mot 20.000 kroner i årlig festeavgift. Jeg tipper at prisnivået er ti ganger høyere enn eksempelvis det ordfører Ingilæ og hans sambygdinger må betale for ei hyttetomt i hjemkommunen Tana.  

Hytte er i den store sammenheng luksus. Det er langt verre at Fefo utbytter Altas førstegangsetablerere. I et Fefo-eid felt, Aspemyrabrinken, har de brukt Bollo-malen. Entreprenøren, som har fått retten til å tildele tomter, tar nå rundt en million kroner for tomter på rundt 700 m2. Årlig må førstegangsetablererne i tillegg ut med mellom 10.000 og 20.000 kroner i festeavgift til Fefo.

Fefos markedspris-tilnærming er ikke alene om å drive tomteprisene i Alta til himmels. Men Fefo er en viktig bidragsyter. I stedet for å gå inn i et aktivt samarbeid med Alta kommune om å tilrettelegge hundrevis av nye boligtomter til selvkostpris, noe som ville dempet prisennivået, står Fefo knallhardt på sin markedsprisstrategi.

Helt til slutt: Fefo sier at de må utbytte innbyggere og næringsliv i Alta for å ha råd til å føre de pågående rettssakene for at Finnmarkseiendommen ikke skal bli privatisert. Dessverre har myndighetene oppfordret til at påståtte rettighetshavere, helt uten noen økonomisk risiko og med fri rettshjelp, kan føre svært dyre prosesser for å stykket opp fellesskapets land og vann. Det er og blir likevel absurd at Fefo ukritisk skal straffe Alta-samfunnet for å ha råd til å forsvare fellesskapets interesser i rettsakene.