– Avstanden mellom liv og død er svært kort

– Vi har politikere i Alta og innlandet som er voksne nok til å fremme krav til myndighetene om et eget sykehus med fødeavdeling som er av den største nødvendighet for en voksende befolkning.

DÅRLIG ERFARINGER: Ingmar Sjursen mener det er viktig å fortelle om hva som skjer med helsestellet når det ikke brukes nok ressurser.Foto: Arkiv

Meninger

Jeg er ikke tilgjengelig på Facebook, men fikk tilsendt en kopi som omhandler sykehusdebatten, hvor en fra Hammerfest skjeller meg ut ved navn, om at jeg forteller «svada» og historier som ikke har noe å gjøre i denne sak.

Hvor hører de ellers hjemme? Jeg blir provosert og forbannet og vil dermed komme fram med flere opplevelser som muligens vil åpne øynene til flere, også øynene på bevilgende myndigheter om hva vi som bo bak lange avstander til akutthjelp har hatt å stri med i alle år hittil.

Om vi bare tier med våre erfaringer opp gjennom årene, kan myndighetene ikke foreta seg noe for å forandre forholdene vi lever under. Vi er i slutten av 2017 og venter på noe bedre.

Først mistet jeg kona, fordi Helse Nord skulle spare penger. Så har jeg stått ved hennes grav og lovet henne at jeg skal prøve å forhindre at flere skal lide samme skjebne som henne i fremtiden, med at det skulle spares penger. Hun måtte vente i over 12 timer før hun kom innenfor dørene på sykehuset i Hammerfest etter fallet på sykehjemmet her.

En annen opplevelse hendte da en nabo ble alvorlig syk en morgen han skulle på arbeid, og var gått en snartur ut. Jeg ble kontaktet 06.30 for å få mannen i hus, for det var jo vinter. Kona hans hadde alarmert legevakta. Vi skjønte at det var noe alvorlig med mannen, og var enige om å få helikopter som kunne ta ham direkte til sykehuset i Hammerfest. De sa at ambulansebil med to leger var på tur. Også legene som nådde fram etter ca. 1,5 timer ba om helikopter da de så hvor dårlig det sto til med mannen, men ble bedt om å bruke ambulansebilen. Etter å ha fått mannen ned til bilen bar det avgårde. Mannen kom seg ikke lengre enn et stykke opp i Stokkedalen på tur til Hammerfest, før ambulansen måtte gjøre vendereis til Alta.

Selv om det er trist å ta det fram, var da en slektning ramlet ut av båten han satt i og ble overkjørt av propellen. Etter at jeg og en nabo dro ut på havet og fikk mannen på land slo vi full alarm om ulykken. Men på grunn av ett eller annet med helsestellet vårt også da, kom det ikke lege til ulykkesstedet før etter 5 timer. Etter så lang tid uten legehjelp ebbet livet ut også da. Legen sydde bare igjen kuttene som propellen hadde forårsaket.

Jeg forteller om mine opplevelser i håp om at noen må forstå at avstanden mellom liv og død er svært kort, og at nærhet til akuttsykehus er høyst nødvendig når ulykken er ute. Ulykker kommer til å skje om og om igjen, og derfor må vi prøve å forhindre at menneskeliv går tapt på grunn av rot og skjødesløshet. Det kan gjerne finnes både 1 og 2 helikoptre og ambulansefly, men når de ikke blir brukt for å spare penger, er vi like fri for disse hjelpemidlene. Motparten i sykehusdebatten sier at Lakselv og Honningsvåg får to fjelloverganger når de skal på sykehus.

De får bare ett som før da sykehuset de har brukt står i Hammerfest fremdeles. I et radiointervju hørte jeg to damer fra Hammerfest, hvor den ene sa at altafolk vil ha flyttet sykehuset fra Hammerfest til Alta. For noe tull og «svada». Vi her i Alta, Karasjok og Kautokeino ønsker ikke at hammerfestingene skal få føle det samme som vi har stridd med hittil i alle år med lange avstander og andre ganger dårlig vær når  vi ble syke.

Vi har politikere i Alta og innlandet som er voksne nok til å fremme krav til myndighetene om et eget sykehus med fødeavdeling som er av den største nødvendighet for en voksende befolkning.

Jeg vil til slutt ikke på noen måte klandre Hammerfest sykehus for at kona døde der. Sykepleierne gjorde sitt beste for å lindre hennes smerter. Og det takker jeg dem for.

Ingmar Sjursen