Det var med en viss interesse jeg leser Per Sandbergs innlegg i Altaposten 25.oktober, og tilsvar til SV`s ønske om å få på plass en produksjonsavgift i oppdrettsindustrien. Her redegjorde Sandberg om hvor viktig det er for kystsamfunn at SV`s foreslåtte avgift ikke innføres, og internasjonale forpliktelser som kan brytes ved innføring av avgifter. Nå er det ikke selve avgiften som interesserer meg, den har nok de ansvarlige for slunkne kommunekasser større interesse for.
Det jeg lar meg imponere over er den oppriktige bekymringen, og engasjementet Sandberg viser, ikke bare for de store oppdretterne, men for kystsamfunnene, grunderne og de små familiebedriftene (les: lakseoppdretterne). Og det går knapt nok ei uke uten at Sandberg er å se i media, eller aviser og argumenterer for viktigheten av oppdrettsnæringen. Så det skal Fiskeriministeren ha, han har et oppriktig engasjement.
Da tenker jeg at jeg skulle virkelig ønske at villakseinteresser også hadde en minister som sto på barrikaden hver uke. Som var synlig i media, med tydelige meninger. Med oppriktig bekymring, og engasjement for villaksen, fjorder, elver, lokalsamfunn, ja sågar familier som måtte ha innkomme av denne. I dag, mandag 30.oktober, ser jeg at Lærdalselva offisielt er erklært fri for gyro. Det er jo en fantastisk nyhet for villaksenorge! Her ser jeg også Helgesen deltar, og jeg får vel sende en honnør til han og regjeringen som sikkert har bidratt over statsbudsjettet for å få denne fantastiske elva friskmeldt. Dette vil bli en solskinnshistorie om man endatil får etablert laksestammen, og når gamle høyder!
Men det er i storm og uvær jeg savner en bekymret, og engasjert Miljøminister. I medgang og solskinn kan som kjent de fleste skinne. Fiskeriministeren har kalt oss «mørke krefter», vi som er bekymret for status på villaksen. Vi som er bekymret for rømninger, lusepåslag på utvandrende smolt, og fare for sykdomsspredning på oppgangslaksen når de skal forbi de åpne anleggene i fjordsystemene. Vi som ikke ønsker å ha en offisiell friskmelding av elva og laksestammen om 25 år, men vil beholde det som er friskt. Når viste og ytret Miljøminister Helgesen bekymring, og engasjement for dette i offentlighet? Samme engasjement for kommuner og lokalsamfunn hvor en levende elv har vært en bærebjelke, ja like til pionerer ift utvikling av turistnæringa i Norge? Etter konferansen «Villaks i nord» i Alta, februar 2016, kan i hvert fall ikke jeg huske å ha hørt, eller sett Helgesen bekymret for villaksen, fjorder, elver eller lokalsamfunn i den grad Sandberg bekymrer seg for oppdrettsgrunderne. Enten går det virkelig bra for villaksen, eller så må Helgesen være en nokså bekymringsløs person. Og det siste kan jo være en god egenskap i dagens samfunn for øvrig. Og nei, jeg har fortsatt ikke glemt at Ministeren var på markeringen i Lærdal.
Under konferansen i Alta 2016, i Hans Majestet Kongens åsyn, holdt Helgesen en festtale. Ja han kalte liketil villaksen vårt naturlige arvesølv. Helgesen uttalte også at han følte et ansvar for den nordatlantiske villaksstammen som gyter i norske elver. Hvis vi da ser for oss den annonserte veksten som skal komme i oppdrettsnæringen. Det er snakk om en 5-dobling! Med de naturgitte forholdene vi har i Finnmark er i hvert fall jeg, og flere med meg bekymret for hvor mye av denne veksten som skal komme i nord, kanskje det viktigste området i verden for bevaring av den unike nordatlantiske villaksen. Vil Helgesen ta ansvar hvis dette påvirker villaksen negativt? Ofrer Miljøministeren dette en bekymring overhodet? Jeg kan ikke huske å ha sett Miljøministeren i media angående dette, og grunnen til at jeg er bekymret er at Havforskningsinstituttet viser til rømning og spredning av lakselus som de største truslene mot våre unike nordatlantiske villaksestammer.
Tenker Helgesen på lokalsamfunnene, og elvene som kan berøres slik Sandberg på beundringsverdig vis bekymrer seg for oppdrettsgrunderne? Dette er tanker jeg gjør meg siden jeg ikke har sett, eller hørt noe fra Helgesen i denne forbindelse.
Sandberg er i innlegget, 25.oktober, også opptatt av å vise til redegjørelser gjort av regjeringen rundt EFTA-handelsavtalene. Samt de internasjonale forpliktelser Norge har opp mot en mulig eksportavgift på ubearbeidet oppdrettsfisk. Nå er det som nevnt ikke avgiften som opptar meg, men de internasjonale forpliktelser er altså viktig i flg. Regjeringen. En regjering Helgesen er en del av. Da lurer jeg på de internasjonale forpliktelsene Norge har som tilsluttet Nasco, og konvensjonen som skal bevare, gjenoppbygge, og utvikle de nordatlantiske laksestammene. Dette brakte Helgesen selv fram i Alta. Bekymrer ministeren seg for disse forpliktelsene?
Med henvisning til den annonserte 5-doblingen, er vi sikre på at det ikke havner i konflikt med bevaring av den unike nordatlantiske villaksen? Om ikke ministeren er bekymret, så er i hvert fall jeg det når det altså henvises til at rømning og lus er den største trusselen mot villaksen. Og åpen merde teknologi fortsatt er mantraet for næringa. Hvordan harmonerer forresten det omdiskuterte «Trafikklyssystemet» med de internasjonale forpliktelsene Helgesen løftet fram under konferansen? Som en illustrasjon kunne jeg tenke meg å trekke fram en sammenligning med et lyskryss på en vei. La oss si at lyskrysset forårsaket inntil 30% dødelighet på trafikanter. Noe var rett og slett feil med kryssets koordinering av trafikken. Ville man vente inntil 2-3 år før man gikk inn for å justere koordineringen i krysset? Mulig man hadde sett mellom fingrene på det om det var i Finnmark, men neppe rundt regjeringskvartalet.
Som sammenligning for øvrig argumenteres det visstnok mot et omsøkt oppdrettsanlegg i Oslofjorden. Til det er Oslofjorden blitt for ren etter mange års miljøarbeid! I tillegg så ligger Drammenselva like i nærheten, som har fått tilbake laksen. Hvis det er for stor risiko der, hva med Altafjorden? Porsangerfjorden? Og Repparfjorden som det nå skal drives gruvedumping i? Forstå det den som kan, og her savner jeg en illsint, engasjert Helgesen. Og jeg henviser da til ordet bevaring!
All erfaring tilsier at det er lettere å bevare enn å reparere, eller reetablere. Det har vi erfaring med i Alta etter kraftutbyggingen av Altaelva. Kraftverket i Sautso har vært i drift i 30 år, og ennå er man ikke i nærheten av å få etablert et høstbart overskudd i denne sonen som var den viktigste for den storvokste laksestammen i Altaelva. Kampen øverst i elva må vi nok bare innse som tapt, men nå lurer andre skyer ute i fjordene våre. Nå har man muligheten til å vise handlekraft FØR det går galt. Før man må starte en dyr jobb med reetablering, som er et «worst case».
Fra Alta Laksefiskeri Interessentselskap har vi deltatt to ganger på Hardangerfjordseminaret. Her har vi sett hvor galt det kan gå! Personlig håper jeg at hverken jeg, eller mine barn vil oppleve de tilstandene i Alta som er i Hardangerfjordens elver, for det er skremmende for oss fra Alta, og det er ikke som følge av at elvene er tømt med stangfiske.
Nå ble det kanskje mange bekymringer å tenke på for ministeren, så avslutningsvis vil jeg bare avrunde med at hverken jeg, eller styret i ALI er mot oppdrett, videre velferdsbygging og bevaring av kystsamfunn. Så det trenger ministeren ikke bekymre seg for. Vår bekymring er at det vises liten vilje til utprøving av sikrere systemer (les: lukket) som ville håndtert mye av problemene vi ser med rømning, lus, og sykdomsspredning. Veksten skal komme før man har full kontroll med dagens situasjon, og det tilkjennegir til og med en gigant som Marine Harvest en viss bekymring for! Det sies at teknologien ikke er kommet langt nok, at kostnadene er for høye osv, men dagens bønder har da måttet omstille seg både ift utslipp og anlegg. Det er snakk om politisk vilje, pisk, gulrot, og kanskje litt bekymring for internasjonale forpliktelser, samt for neste generasjon laksefiskere.
For øvrig har vi i Alta hatt en bra sommer hvor det ikke har vært registrert rømning hverken av oppdrettslaks, eller kyr, så da trenger ikke ministeren bekymre seg for det. Og jeg retter samtidig en stor takk til de på merdekanten i Altafjorden som gjennom siste år har gjort en samvittighetsfull jobb. Dere har sørget for at vi ikke har hatt oppdrettslaks i elva vår, og slik skal det være!
Bent Håvard Romsdal
Styremedlem Alta
Laksefiskeri Interessentselskap