– Har demokratiet utspilt sin rolle?

– Skal bare kjøttvekta telle, trenger vi ikke politikere når beslutninger skal tas.

ETTERLYSER FAKTA: Aina Borch (innfelt) mener vi trenger en debatt basert på fakta, ikke følelser. Foto: Magne Ek / Privat

Meninger

I gårsdagens Dagbladet hadde jeg et innlegg sammen med ordførerne i Kirkenes, Vadsø, Loppa og varaordfører i Hammerfest. Der peker vi på hvordan noen sentrale politikere har drevet valgkamp på sykehus-saken i Alta.

I denne saken opplever jeg en debatt basert på følelser, ikke fakta. Jeg føler derfor et behov for å klargjøre noen momenter i saken. At innlegget oppfattes som et frontalangrep på Altas innbyggere er for meg vanskelig å forstå, da vårt fokus er på sentrale politikeres rolle i valgkampen, og hvordan sykehus-saken ble brukt til å vinne valg i Alta.

Slakt fra Finnmark FrP og Venstre

Det er også interessant å se hvordan kronikken slaktes av Finnmark FrP og Venstre. I stedet for saklig argumentasjon anklages vi som ordførere for svada og løgn. Videre blir jeg svært forundret over Trine Noodt sin kritikk om at vi ikke forstår Altas befolkning, som har fått liv ødelagt på grunn av altfor lang reisevei. Det er en hersketeknikk jeg liker dårlig. Hallo, Trine, vi bor i Finnmark,  og kan alt om lang reisevei! Det vi ikke aksepterer er at sykehus-kampen står om en utredning for Alta, som i praksis kan sette bygging av Hammerfest sykehus på vent og gi resten av Finnmark et dårligere tilbud i fremtiden.

Så vidt jeg har forstått har Finnmark Venstre aldri tidligere jobbet for sykehus til Alta. Venstre har derimot lang tradisjon for å ta avstand til FrPs populistiske tilnærming til saker, men har altså valgt samme linje selv for å sanke velgere i Alta. I ettertid er det bekvemt for begge partier å lene seg på at Høyre eventuelt ikke gikk med dem i kravet i regjeringsforhandlingene. I verste fall gir det ingen konsekvenser for partiene ved neste valg, da har velgerne glemt at de ikke holdt det de lovet i 2013, 2015 eller 2017.

Nasjonal sykehusplan er vedtatt

Nasjonal sykehusplan ble vedtatt i Stortinget 17.3.2016. Strukturen er vedtatt med to sykehus i Finnmark, i Hammerfest og Kirkenes. Altas politikere har, med Arbeiderpartiet i spissen, jobbet godt over tid, og nå starter byggingen av Alta Nærsykehus. Hele Finnmark har sluttet seg til dette prosjektet, som vil gi Altas befolkning det beste nær-helsetilbudet i Finnmark. Samisk helsepark tar også form i Karasjok.

Aksjonspolitikk som arbeidsform

Jeg har stor respekt for innbyggerne og velgerne i Alta. De ønsker seg et fullverdig sykehus, og har klart å samle seg om kravet om utredning. Det står det stor respekt av. Samtidig er det enklest i verden å være aksjonspolitiker. Jeg har selv ledet an i folkeaksjoner for barnehage og skole, og vet at det handler om å engasjere folk, ofte i en avgrenset tidsperiode.

For oss som er valgt inn i tillitsverv, handler det om å se til helhet, jobbe langsiktig og sørge for å gjøre vedtak som står seg over tid – både økonomisk og faglig. Når noen mener jeg som ordfører i Porsanger eller ordførerne i Øst Finnmark ikke har rett til å mene noe om sykehus i Alta, faller det på sin egen urimelighet. Mitt mandat er å jobbe for befolkningen i min kommune, og selv om jeg bare har 4000 mennesker i ryggen, bor det altså samlet sett flere mennesker i resten av Finnmark enn i Alta. Sykehus-struktur angår hele Finnmark, fordi det handler om trygghet for hele Finnmarks befolkning.

Politikk handler om ansvarlighet og prioriteringer som står seg over tid. I alle politiske saker er det viktigste en beslutningstaker gjør å innhente informasjon og å lytte til både faglige argumenter og de ulike interessene i en sak. Det gjorde Finnmark Ap før vedtaket om sykehus-struktur. Saken har også vært drøftet underveis og etter hvert som ulike nye argumenter har kommet inn. Det har ikke vært tilstrekkelig til å overbevise om at det ville være riktig å endre vedtaket.

Hvorfor to og ikke tre sykehus i Finnmark?

Når Finnmark Arbeiderparti har vedtak om to sykehus i Finnmark, er det fordi et sykehus normalt krever rundt 70.000 mennesker for å opprettholde sin faglighet. En fødeavdeling skal normalt sett ha 500 fødsler i året for å sikre en faglig forsvarlighet. I Finnmark bor det 76.000 mennesker, og det ble i 2016 født 799 barn i fylket, flest i Vest Finnmark. På grunn av avstand har Finnmark fått beholde to sykehus med fullverdige akuttfunksjoner. I tillegg bygges det opp et antall spesialisthelsetjenester både i Alta og i Karasjok.

Alta ønsker seg et sykehus med fødeavdeling og fullverdige akuttfunksjoner basert på folketall. Det innebærer anestesi, kirurger, mv, i tillegg til de funksjoner som allerede er på en fødestue. Jeg finner det interessant at Altas krav plutselig endret seg i vår. Nå snakker vi ikke lenger om utredning for å flytte sykehuset fra Hammerfest til Alta. Det dreier seg om å bemanne opp tre fullverdige sykehus, med et befolkningsgrunnlag på 25.000 mennesker pr sykehus.

Det setter fagligheten i Finnmarkssykehuset i spill. Jeg kjenner ingen som vil la seg operere hos en kirurg som gjør én operasjon innen fagfeltet i måneden eller året kontra en som gjør samme inngrep daglig eller ukentlig. Med fritt sykehusvalg, som er en markedsmekanisme, er det enkelt å se at de tre sykehusene i Finnmark over tid vil bli svekket og vi vil i enda større grad velge oss bort for planlagte inngrep. Konsekvensen er på sikt at Finnmarkssykehusets kompetanse svekkes, rekrutteringsgrunnlaget blir dårligere og dette vil til syvende og sist noe ramme den som trenger hjelp i en akutt situasjon.

Legesituasjonen i kommunene

Den viktigste akuttberedskapen finner vi kommunen og i ambulansetjenesten. At vi har stabil tilgang til gode leger som kjenner geografi, værforhold og folket i Finnmark er ekstremt viktig. Det er også et faktum at fastlegene i mange kommuner velger seg andre oppgaver, og det gir en krevende legesituasjon. For mange er det tryggere å velge seg et sykehusmiljø, kontra et legekontor med tredelt turnus, med stort ansvar.

Dette snakker vi altfor lite om, og det burde være et overordnet fokus i alle politiske leire å finne gode løsninger. Noen vil si at dette er et problem kommunene må løse selv. Jeg mener rekruttering av leger er en utfordring samfunnet må løse, og vi har ikke nok fokus i dag. Problemet løses ikke av aksjonspolitikk fordi Loppa, Berlevåg, Måsøy, Tana og Porsanger har for få innbyggere til at det monner å dra i gang aksjoner på tvers av kommunegrensene i mindre kommuner.

Det må politisk handlekraft til for å sørge for en balansert legedekning i hele landet, på sykehus og lokale kommunale legekontorer. Det er fånyttes, mener jeg, å bruke argumenter om akuttfunksjoner i et sykehusbygg når slaget om akutt-tjenester egentlig bør stå om at vi har dyktige leger ute i felt når ulykken inntreffer.

Hardt debattklima - en trussel for demokratiet

Dessverre opplever jeg at altfor mange viker unna i debatten, der klimaet er knallhardt og du må tåle juling hvis du sier noe som er imot Alta. Et paradoks all den tid Alta som storebror i Finnmark i utgangspunktet har den yngste befolkningen, den største veksten og sannsynligvis også den friskeste befolkningen i Finnmark - og den beste forutsetningen for å lykkes!

Så når jeg engasjerer meg, som ordfører i Porsanger, er det fordi vi alle har et ansvar for å se til helheten i Finnmark. Jeg engasjerer meg på vegne av en stor del av befolkningen utenfor Alta. Det er min oppriktige mening at vi ikke har råd til å sette helsetilbudet vårt på spill nå. Skal bare kjøttvekta telle, trenger vi ikke politikere når beslutninger skal tas.

Da har demokratiet utspilt sin rolle.

Aina Borch

Ordfører i Porsanger