Jeg takker for rask reaksjon fra Fefomin kommentar og følelsesladet synsing om tiltak for å hjelpe rypebestanden opp fra det som føles som en skrekkelig bølgedal. Aller først vil jeg understreke at jeg beklager dersom min kommentar oppfattes som en fornærmelse mot både faglig og etisk nivå hos de mange dyktige utmarksteknikere og øvrig fagfolk på utmarksavdelingen til Fefo. Tilsvaret fra lederen av utmarksavdelinga, Einar J. Asbjørnsen, tyder ikke på noen slik misforståelse. Svaret hans er både saklig og informativt.

Når jeg likevel velger å kommentere tilbakemeldingen fra Fefo er det i erkjennelse av at mine betraktninger stort sett var basert på det jeg oppfatter som logisk tenkning. Jeg aksepterer at fakta trumfer mine påstander basert på egne observasjoner, og at mine meninger er følelsesstyrt. Mitt forslag om å innføre en umiddelbar totalfredning av rypa på midlertidig basis, innrømmes å være basert på et svært spinkelt faglig grunnlag. Jeg er helt enig med Fefo at effekten hadde vært best dersom et slikt forbud kom før jaktstart, men dessverre ble det ikke innført da. Når jeg opplever dette som det året med lavest tetthet på rypebestanden etter at jeg begynte å jakte som 13-åring, har jeg ikke noe vitenskapelig belegg for en slik påstand. Det som er uomtvistelig er at det skremmende lite ryper i terrenget.

I håp om å få en bedre faglig forståelse av jaktas betydning og svingningene i rypebestanden, har jeg noen spørsmål. Svarene kan gi meg og mange andre jegere og miljøvernere bedre forståelse for forvaltningen av denne for oss viktige rekreasjonsressursen.

  • Når Fefo innfører dagskvote, og en så lav kvote som én lirype per dag, er det i erkjennelsen av at jaktuttaket har en betydning? Hvorfor har det betydning for en del av rypebestanden, men ikke den som er tilbake etter at jegerne har tatt ut lovlig kvote?

  • Når Fefo går ut med anbefaling til jegerne om å ikke løsne skudd mot enkeltryper og voksenfugl for å hindre tap av stamfugl, er det en følsesmessig basert anbefaling, eller er det en faglig basert oppfordring? Hadde det vært bra for rypebestanden om vi på en effektiv måte å sikret at rådet om å ikke skyte voksenfugl ble praktisert gjennom fredning?

  • Som jeger gjennom over 40 år har jeg levd i den tro at at ryper som har overlevd høstens jakt er dager nærmere å bli neste års stamfugl. Vil ikke hver eneste rype, tatt i snare eller skutt fram mot jaktslutt på våren, være en tapt produksjonsfugl? Dersom Fefo gir meg rett i dette; hvordan kan da Fefo, selv i år hvor de karakteriserer rypebestanden på en kritisk lavt nivå, tillate full vinterjakt og snarefangst?

  • Er mine betraktninger om at rødreven har tilpasset seg menneskene, og gjennom det fått en unaturlig mattilgang, feil? Har dette ikke gitt en bestand av rødreven som i Finnmark, i alle fall deler av fylket, som er unaturlig høy? Vil en unaturlig høy bestand av rødrev være en ekstra belastning på rypebestanden, spesielt i dårlige rypeår?

  • Forskere har påvist gjennom bruk av viltkamera på rypereir at seks av ti reir røves. Rødreven er den store røveren. Hvorfor vil ikke et økt uttak av rødrev motivert gjennom skuddpremie gi noen effekt med tanke på rypebestanden? Uttaket av rødrev ved Iesijavri har beviselig effekt og gitt hekkesuksess til dverggåsa. Hva skyldes det at dette ikke gjør at flere rypereir har fått være i fred for reven?

Det er sånne spørsmål som svirrer i hodet på en jeger med begrenset biologisk innsikt. Når Fefo kategorisk avviser at forbud mot jakt og fangst vil gi flere stamfugl neste vår, er det nærliggende hos sånne som meg å tenke at det er andre motiv som styrer svarene. Salg av jaktkort er en god inntekt for Fefo. Jeg synes at noe av inntektene burde gå til viltpleie, og da til skuddpremie på rødrev. Før jeg konkluderer i forhold til min mistanke om at økonomi har trumfet biologi og bærekraftig utvikling hos Fefo, venter jeg spent på svarene på de spørsmål jeg har stilt overfor.

Jarle Mjøen

politisk redaktør

og jeger i over 40 år