Den beslutningsprosessen som nå er i ferd med å åpenbare seg for oss, i forbindelse med planer om gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune, forteller oss at mineralloven ikke er etnisk nøytral. Forvalterne av loven er pålagt å vie de samiske og angivelige samiske interessene, stor oppmerksomhet. Andre etniske minoriteter sine interesser er ikke nevnt i loven. Befolkningsflertallets interesser og synspunkter er dermed gjort mindre viktige i loven.
Noen eksempler fra loven:
I §1 («Lovens formål») heter det at i forvaltning av loven skal en ta hensyn til «naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv».
For Finnmark er hensynet til samiske interesser ytterligere understreket ved at det i §17 heter at ved behandling handling av en søknad om gruvedrift i Finnmark , skal Sametinget gis anledning til å uttale seg. I §18 heter det i tillegg at dersom Sametinget ikke er enig i planene om gruvedrift så kan det i siste instans anke saken inn til Kongen i Statsråd.
I tillegg er det skrevet inn følgende i §6 i loven: «Forhold til folkeretten
Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter».
Hva dette siste innebærer konkret er vanskelig å si.
Uttalelser fra Sametinget tyder på at dersom Kongen i Statsråd gir klarsignal til gruvedrift i Nussir, så vil Sametinget gå til rettsak mot avgjørelsen. Da vil vår dømmende makt være nødt til å forholde seg til §6 i mineralloven og gi den et konkret innhold. Om så skjer så vil det ikke forundre meg om Sametinget vil vinne fram, nettopp med henvisning til denne paragrafen.
I denne beslutningsprosessen åpenbarer nå konsekvensene seg, av at stortingsrepresentantene har gitt etter for lobbyvirksomheten til Sametinget og dets støttespillere. Dette uten å ane eller forstå konsekvensene av innholdet i den loven de vedtok.
Jarl Hellesvik