Jeg begynte å jakte som 13-åring og har aldri opplevd en høst med mindre ryper. Etter et langt liv som jeger, men med mange høster hvor det har vært veldig langt mellom rypene, oppleves bestanden nå å være på et absolutt lavmål.

Det gjør vondt i det hele tatt å ha hagle med ut på tur. I løpet av de tre siste dagene har jeg og min bror gått mange, mange mil i terreng hvor rypene i normalår sitter veldig tett. Unghunden Arja har enorm jaktlyst og har dekket enorme områder. Vi har jaktet lavt, på myr, i høyden og i skog. I løpet av tre dager har vi sett en enkeltrype, et par og et par med én kylling. Samvittigheten tilsa at alle har fått leve videre i et håp om at de skal bli neste års stamfugl.

Trøsten etter tre dager på fjellet er at fangsten skyldes at vi er dårlige jegere. At andre jegere kan rapportere mer lystelig om rypebestanden? Så langt har jeg ikke truffet eller hørt om disse jegerne. Heller tvert om. Et ektepar med tre gode jakthunder tok for første gang turen fra Trondheim for å jakte fra Sennelandet mot Stabbursdalen. I løpet av fem dager skjøt de ei rype. Heldigvis fikk de etter hvert en god opplevelse med fiske i Stabburselva. En annen, en av Altas beste og mest erfarne jegere som har en kvalitetshund, forteller om samme opplevelse fra området. Ikke et eneste kull med liryper etter fem dager på fjellet. Bare enkeltfugl og par. Løsnet ikke skudd etter lirype, men fant et fjellrypekull. Sannsynligvis er situasjonen noe bedre med tanke på fjellrypebestand, og da i kystområdene. Men heller ikke her er det veldig oppløftende meldinger.

Jeg har i løpet av mine år som jeger opplevd variasjoner i rypebestanden. Fra toppår, hvor en har tatt opp kull eller kull, til år der produksjonen har slått feil. Men aldri med så lav tetthet av ryper som i år. Rypa har en fantastisk reproduksjonsevne når naturgitte forhold stemmer. Derfor  er det helt åpenbart at rypa ikke er utrydningstruet. Samtidig frykter jeg at neste års stamfuglbestand er på et lavnivå vi aldri tidligere har opplevd. Da må vi gjøre alt som er mulig for å sikre størst mulig overlevelse av de få rypene fram til våren og ny produksjon. De naturlige farene for rypa kan vi gjøre lite med. Men vi kan redusere faktoren jakt til null. Det betyr at vi ikke kan skyte en eneste rype i år.Det ved å innføre midlertidig totalfredning.

Her er min klare oppfatning at Fefo som forvalter svikter sitt ansvar. Jeg mistenker Fefo for å la økonomiske hensyn gå foran de biologiske. Kronene teller mer enn hensynet til naturen. Jakt er en inntekt for Fefo. Det samme er jakta for de små reiselivsbedriftene som selger organiserte turer for jegere, ofte utenbygds jegere. Det legges igjen tusenvis av kroner i et lokalt næringsliv som ofte driver marginalt. På lang sikt tror jeg likevel disse bedriftene er mest tjent med en bærekraftig forvaltning av rypebestanden. I år ville bærekraft vært det samme som totalfredning.

Argumentet med at det felles få ryper i et så dårlig rypeår som vi nå opplever, og at derfor ikke har noen hensikt å gå for en midlertidig totalfredning, henger ikke på greip. Når viltforvalterne i neste omgang ber jegerne om å ikke skyte voksenfugl, men plukke ut kyllinger, argumenterer de egentlig for at jaktuttaket har betydning. Selv med en dagskvote på ei lirype.

Det andre forholdet hvor jeg tror økonomiske argument trumfer biologiske, er i forhold til ønsket/kravet om å innføre skuddpremie på rev. Forskerne har påvist at seks av ti rypereir røves, og at rødreven er den største røveren, slik Altaposten har skrevet om. Reven har tilpasset seg menneskelig atferd, og har sikret seg en kunstig mattilgang som har brakt bestanden opp på et unormalt høyt nivå. I mange år har SNO tatt ut rev i et område på fem ganger to mil ved Iesijavre. Uttaket har vært hundre prosent slik at revebestanden på våren har blitt redusert til null. Det har vært skutt fra 370 til rundt 50 rev årlig. Bakgrunnen er ønsket om å gi den truede dverggåsa mulighet til å produsere i dette unike hekkeområdet. Det har vært meget vellykket. Samtidig sier Fefo at uttaket av rev ikke har noen innvirkning på rypebestanden. Det er uforståelig, utfra at vi vet at reven er den store reirplyndreren for rypa. Uttak av rev virker gunstig på gåsbestanden, men ikke på rypebestanden. Hvordan kan det forklares?

Logisk er det ikke. Derfor en bønn til Fefo: Bidra til å senke revestanden ned på naturlig nivå gjennom innføring av skuddpremie. Hjelp rypa opp fra bunnen hvor den nå befinner seg, og bygg under en bærekraftig forvaltning som også vil være et gode for lokalt reiseliv. Innfør midlertid totalfredning.

Jarle Mjøen

Politisk redaktør

og jeger siden 1974