– Vi har mye å takke lærerne for

– Kampen mot frafallet i videregående skole begynner første skoledag.

FOR HELE BARNET: – Lærerne vet hva som trengs, og de sier i fra at lærernes rammevilkår må forbedres.Foto: Arkiv

Meninger

I skoledebatten snakkes det mye om statistikk, målinger og karakterer. Det er viktig å huske på at bak hvert tall sitter et lite barn eller en tenåring som skal mestre skolen, seg selv og livet.

Lærere er gitt et oppdrag av landets politikere at de skal se, følge opp og gi tilpasset opplæring til alle elever ut i fra de behovene og læreforutsetningen de har. Det gjelder 6- åringen som strever med å finne seg til rett på skolen, og det gjelder 16- åringen som kjeder seg fordi man trenger større utfordringer.

Vi har mye å takke lærerne for, som til tross for mange og motstridende krav fra skolemyndigheter og samfunnet rundt, hver dag gjør en forskjell i unge menneskers liv. Det ser man for eksempel tydelig i NRK sin nye serie om lærere – der den læreren som har tid til å se hver enkelt, endrer unge menneskers liv. Dessverre er elevgruppene mange steder blitt så store at lærerne ikke har tid til å se hvert enkelt barn.

Lærerne vet hva som trengs, og de sier i fra at lærernes rammevilkår må forbedres, om skolen skal kunne gi alle barn like gode muligheter for å lære, lykkes og trives.

Lærerne får støtte fra forskningen: Evalueringen av skolereformen «Kunnskapsløftet» viser at undervisningen er blitt for teoritung.  At barna, allerede tidlig i barneskolen, utsettes for mange tester og prøver, har ført til et snevert kunnskapssyn og ungdommer opplever økende prestasjonspress. Undersøkelser viser at rundt halvparten av elevene på videregående sliter stressymptomer.  Altfor mange ungdommer slutter i videregående skole og særlig gjelder dette for gutter på yrkesfag.

I tråd med faglige råd må vi gjenreise respekten for praktisk arbeid- og dette må gjennomsyre skolen fra 1. klasse og ut videregående skole. Ludvigsen-utvalget, som i 2015 leverte sine anbefalinger om fremtidens skole, la et bredt kunnskapssyn til grunn; at kunnskap ikke er begrenset til å telle og lese, men handler også om å stimulere til kreativitet og se hele mennesket for å få lærelyst og mestring. Dette er viktig både for å utvikle den kompetansen framtidens samfunns- og arbeidsliv har behov for, men også for at alle elever skal få bedre muligheter til å lykkes.

Regjeringen har et sørgelig gammeldags syn på skole, og bidrar til en skole tilpasset en gjennomsnittselev - som ikke finnes. De lytter ikke til faglige råd, og fører dermed en skolepolitikk som ytterligere vil forsterke ensretting og en teoritung skole.  I stedet for mer av det samme, slik regjeringen legger opp til, må vi nå prioritere det viktigste først- mer aktiv læring, tid til lek og bevegelse og flere lærere til å kunne tilpasse undervisningen til ulike elevers behov.

En forutsetning for å lykkes med en slik skole, er at vi også må endre måten vi styrer på. Det må bli færre kompetansemål, slik at det er rom for dybdelæring.  I stedet for et instrumentalistisk læringssyn skal lærere ha mulighet til å bruke de metodene som fremmer motivasjon, mestring og livslang læring.

En slik skole bygger på erkjennelsen av at det er hele barn vi sender på skolen, ikke bare hjernene deres. Kampen mot frafallet i videregående skole begynner første skoledag.

Kirsti Bergstø, SV