Siden traktoren og og snøscooteren på 50- og 60-tallet, har man i bygdene benyttet seg av disse kjøretøyene for å høste av naturen, på lik linje med at man brukte hest før den tiden. Multebæra, fisken i vannene måtte hentes; det som var nærmest ble hentet til fots, resten ble hentet med hjelp av hest og siden motoriserte kjøretøy. Dette var vanlig både sommer og vinter.

Høstingen og fangsten fra utmarka var like mye matauk som ekstra biinntekt for folk som drev med kombinasjonsdrift innen primærnæringene, eller i kombinasjon med annet arbeid.

Siden Loven om motorisert ferdsel ble introdusert i 1978 og forskriften til samme lov i 1988  har denne muligheten blitt innskrenket veldig. Vi mistet våre rettigheter på et blunk. Denne konstaterer i §3 at «i utmark er bruk av bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter og lignende forbudt, med mindre det er unntakshjemmel i loven». Og unntakshjemler finnes det, om enn ikke for alle som burde ha det. I den formen som loven er skrevet i dag diskriminerer den enkelte næringsutøvere. I §4 c) står det «Uten hinder av § 3 er motorferdsel tillatt i forbindelse med nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse». Dette betyr at den type utmarksnæring som fastboende samer har utført i uminnelige tider er redusert til et minimum av den norske regjeringen.

En annen ting som er regulert i denne loven er at det er fastsatt datoer når vinteren er over! Denne delen av loven burde fjernes helt, vinteren i Sapmi varer fra snøen kommer til snøen smelter. Så lenge det er snødekt mark så må det være tillatt å kjøre. Det burde heller ikke være slik at en yrkesgruppe skal kunne fortelle resten av samfunnet at de ikke kan dra ut i terrenget. Alle vi som bor her, vet at reinen tåler vår scooter og ATV, like god som en reingjeters.

Videre er det slik i dag er det kun kjøring på snødekt mark som er dispensert fra når det utdeles vedteig. Det skal ikke være nødvendig for fastboende å måtte tigge om tillatelse til å hente inn vedforsyningen, eller for andre formål i forbindelse med høsting av naturens ressurser uansett om det er på barmark eller på snø.

I Nordkalottfolket er vi opptatt av at alle i Sapmi skal ha like rettigheter og vil blant annet arbeide for at innlandsfiske og bærsanking skal regnes som næring. Og at vår kulturbaserte høsting skal være tillat etter loven, så vi kommer oss til fjells som vi alltid har gjort. Vi vil også arbeide for å endre forskriften slik at den er mer tilpasset området som vi bor i. Slik det er i dag så ser det jo ut som om denne loven er skrevet av folk på østlandet for østlandet. Dersom du også ønsker at det skal være slik, stem Nordkalottfolket på Sametingsvalget.

Knut Einar Kristiansen, Porsanger

Svein Tore Kåven, Karasjok

1. og 2. kandidat Avjovarre valgkrets

Nordkalottfolket på Sametinget