Dersom man ferdes ute i naturen og opplever alt det fantastiske som utspiller seg der om sommeren, er det lett å skjønne at fuglene må ha beskyttelse og ro i hekketiden. Å ha vært en del av en familie, enten den lille og sårbare, eller den sterke og beskyttende, gjør det forståelig: Ikke alle aktiviteter er forenlig med god omsorg.

Vannscooterkjøring er til sjenanse for både dyr, fugler og folk. Verst er det for fuglefamiliene som lever i en potensiell motorbane. At farene og forstyrrelsene er tallrike også fra før er ingen unnskyldning for å introdusere nye. Og det er forskjell på vannscootere og andre fartøyer. Potensialet for fart og brå retningsforandringer er karakteristikker som gjør at vannscootere påfører mer forstyrrelser enn de fleste båter. Siden de i stor grad blir brukt til lek, oppholder de seg gjerne i et begrenset område over tid. Forstyrrelsen kommer dermed igjen og igjen. Vannscootere kan holde stor fart også på grunt vann, i motsetning til de fleste andre farkoster.

Media slår stort opp at fugler kan bli påkjørt og drept. Kollisjoner mellom vannscootere og fugler har skjedd og vil skje igjen. Men enda mer alvorlig er det når fugleungenes trygge oppvekstmiljø blir så røft at mødrene velger å ikke sette flere unger til verden her. Det blir verken tid til omsorg eller matsøk når man må flykte for livet i tide og utide.

Det er rett, det enkelte politikere tror - fugler har vinger (og noen svømmeføtter); de kan fly eller svømme et annet sted når de mister levestedene sine. Spørsmålet er hvor. Det er ikke nødvendigvis ledige plasser andre steder, og neppe så trygge, næringsrike og gunstige som de opprinnelige foretrukne. Kloke foreldre venter ikke på at ulykken skal inntreffe, de flykter før det.

Slik fortrenger vi fuglene, og de adrenalinglade fartstypene kan med rette hevde: her er det ingen fugler å forstyrre, her er det fri bane! Mange fuglebestander blir færre, mens vannscootere og negative påvirkningsfaktorer blir flere.

De samme mekanismene virker andre steder, også på land. Samtidig skal vi huske på at mange fuglearter tåler en del forstyrrelser, og mange menneskelige aktiviteter går godt sammen med fuglenes hekketid. Men kunnskap om skadelige aktiviteter, spesielt viktige områder, sårbare arter og perioder må tas i bruk. På den måten tar vi vårt forvaltningsansvar alvorlig. NOF har sendt brev til landets kommuner og bedt dem om å regulere vannscooterbruken strengt. Når regjeringen svikter, må kommunene ta ansvar. Det er uakseptabelt å sette hensynet til noen få mennesker over hensynet til naturmangfoldet og sårbart fugleliv, stikk i strid med kunnskap og naturfaglige råd.

Martin Eggen

Naturvernrådgiver

Norsk ornitologisk forening