Det er bare i tegneseriene man gjør sitt fornødne mellom rutene. I virkeligheten må folk på do. Også når de er turister på tur rundt i ren, norsk natur.

I sommer leser vi om ekte nordnorsk «mannskit» i busker og kratt der folk ferdes. Opphavet er ikke nødvendigvis nordnorsk, men heller turister som gleder seg til å bestige fjell, trekke sprellende fersk torsk opp av havet, begeistres av storslått natur og frisk luft.

Vi er mange som er raske til å rope «de andre må fikse problemet» hver gang trøbbel oppstår. Ofte er det kommunen som får krav stilt til seg. Det er klart kommunen er en viktig part i å løse problemet med toaletter til turistene. Kommunen har god lokalkunnskap og lager viktig infrastruktur.  Men ingen kan bare knipse i fingrene og – der – står skinnende rene toaletter med rennende vann, såpe og papir overalt hvor de trengs.

Gode løsninger må utarbeides. Pengene må bevilges. Det trengs vedlikehold og folk som kan se til at alt virker som det skal. Og tømming. Toaletter må prioriteres – høyere eller lavere -  på linje med alt annet kommunen skal bruke penger på.

Penger er sentralt. Penger legger de igjen også, disse turistene. Arbeidsplasser dukker opp der turistene kommer. KS Bedrift har medlemmer som leverer tjenester av allmenn interesse rundt i hele landet og vi er vant til at gode løsninger oppstår lokalt, der folk bor. Vi ser offentlige og private samarbeider om felles utfordringer.  Mangel på toaletter til turistene er et slikt problem som man finner løsninger på lokalt.

Ofte kan finansieringen løses som et spleiselag blant dem som trenger og bruker tjenesten. Altså; turistene, veimyndighetene, kommunen, fylket, turistnæringen og alle dens underleverandører. Hvis vi ikke får på plass toaletter og annet viktig infrastruktur, så kommer ikke turistene. Og dét er ikke utviklingen vi vil ha. Selv om det koster.

Vi kan ikke spare oss bort fra kroppens behov: Shit happens.

Marianne Haugland

Næringspolitiks rådgiver

KS Bedrift