I over to år har jeg annenhver mandag reist med 7.35 flyet fra Alta til Oslo og med retur tilbake med flyet som lander 22.45. Det kommer alltid mange pasienter som skal til UNN og Tromsø med samme avgang som jeg reiser med om morgenen.
På hjemturen om kvelden kommer de samme menneskene på flyet. De har vært på sine konsultasjoner og undersøkelser, og må sitte på Tromsø flyplass til klokken 22.00 om kvelden. Dette er syke folk som må vente hele dagen før de får fly tilbake til Finnmark.
Grunnen er sikkert at Pasientreiser har forhandlet de beste prisene på disse sene avgangene.
Jeg kjenner også til tilfeller fra min egen kommune Måsøy, hvor de har startet 03.30 for å nå fly i Lakselv og ikke er hjemme igjen før langt på kveld. Flyplassene våre er ikke laget for pasientopphold over mange timer. Det er svært få steder det er mulig å legge seg ned dersom det er behov for det.
Pasientreiser skal selvfølgelig jobbe for billigst mulige billetter og at helsekroner spares er udelt positivt – inntil en viss grense. Denne grensen gjelder alvorlig syke og gamle pasienter. Det må være mulig med et litt mer fleksibelt system hvor hver enkeltpersons behov og diagnose kan vurderes.
Finnmark er Norges største fylke og det mest utfordrende å reise i. Vi har i tillegg lange kjørestrekninger til nærmeste flyplass og relativt få avganger med fly. For å få til en forsvarlig tilbringertjeneste til våre sykehus må Pasientreiser bli mer fleksible overfor de sykeste blant oss.
Ingalill Olsen
Stortingskandidat
Finnmark Ap