– Verdiløse avtaler?

– Utdanningene i Alta og Narvik må styrkes. Ikke sentraliseres.

OVER OG UT? Styret i UiT vil avgjøre om det er slutt på 40 år med stedlig ledelse av høyere utdanning i Finnmark.  Foto: Vidar Kristensen

Meninger

Høgskolene i Narvik, Harstad og Alta er blitt en del av UiT Norges arktiske universitet. Ved UiT er det satt ned en arbeidsgruppe som har vurdert antall fakultet. Alta og Narvik kan stå i fare for å miste den strategiske statusen som fakultet. Det vil, for å si det forsiktig, være helt galt. På styremøtet 29 juni vil det foreligge to modeller: en bred modell med 7 fakultet som ivaretar bredden og sikrer stedlig ledelse i Narvik og Alta, og en smal modell med 4 fakultet som sentraliserer ledelsen av fakultetene til Tromsø. Vedtar styret den smale modellen betyr det slutten på 40 år med stedlig ledelse av høyere utdanning i Finnmark.

UIT- Norges arktiske universitet har et stort ansvar for utvikling av kunnskap i hele landsdelen. Den øverste ledelsen, rektor, befinner seg i Tromsø, men skal man oppnå kraft til utvikling og innovasjon, trenger vi kunnskapsmiljøer og næringsliv i hele landsdelen.  Det var et tydelig premiss at de to campusene i Alta og Narvik skulle ha sete for et fakultet basert på de eksisterende fagmiljøene, som et sterkt symbol på stedlig myndighet og motvekt mot å bli «spist av» Tromsø-miljøet. Dette var også formulert eksplisitt i de kongelige resolusjoner som la det formelle grunnlaget for fusjonene. I fusjonsplattformen fra 2013, vedtatt av styrene ved henholdsvis Høgskolen i Finnmark og UiT ba man Kunnskapsdepartementet om å formulere i kongelig resolusjon at det fusjonerte universitetet skal ha et fakultet med hovedsete i Alta, noe som også ble fulgt opp. Ved å neglisjere denne, vil en skape et inntrykk av at slike avtaler er verdiløse rundt neste sving, noe som vil være svært skadelig for UiTs troverdighet. 

Universitetene må samhandle med samfunnet rundt seg. I det såkalte samfunnsoppdraget ligger det forventninger fra aktørene rundt til hva universitetene skal gjøre innen forskning, utdanning, og formidling. I tillegg til hvordan universitetene skal bidra med å løse de store utfordringene. Utdanningene innen idrett, sosial arbeid og reiseliv i Alta er bygd opp over mer enn 30 år. En stedlig ledelse med vilje og kraft, støttet opp av det offentlige og næringslivet i fylket, har sikret en faglig utvikling og et sterkt utdannings- og forskningsmiljø. En dedikert og godt integrert fagstab som følger opp studentene har vært en nøkkelfaktor i utvikling av de gode studietilbudene. Forutsetningen for at Høgskolen i Finnmark fusjonerte med UiT for fire år siden, og Narvik for to år siden, var for å forsterke disse unike nordnorske fagmiljøene.

En smal modell resulterer i at beslutningsmakt samles sentralt i institusjonen, mens de fusjonerte høgskolene sitter igjen med institutter. Styret i en smal modell vil kanskje likne på det vi ser i regionale helseforetak, med et økende press på mindre institusjoner og trussel om tap av funksjoner og nedleggelse.  Vi forutsetter at også universitetet erkjenner at vi må ta hele landsdelen i bruk – og at man også i kunnskapssektoren må bygge nordnorsk tillit. En utvikling i retning av sentralisert ledelse vil bryte med UiT- Norges arktiske universitet sitt samfunnsoppdrag. Utdanningene i Alta og Narvik må styrkes. Ikke sentraliseres.

Kolbjørn Rafoss og Hilde Søraa, medlemmer, fakultetsstyre IRS