I 1993 holdt jeg 1. mai-tale i Øksfjord. I forbindelse med arrangementet kom foreldre bort til meg og fortalte om hvordan barna deres konsekvent måtte reise bort for å gå på videregående skole.

Dette kom som en overraskelse på meg. Som andre altaværinger hadde jeg på forhånd tenkt hvor urimelig det var at noen av Altas egne ungdommer måtte av gårde hvis de skulle ta spesielle linjer på videregående skole, som fiskerifag eller endel mekaniske fag. Nå ble jeg for første gang klar over at det et lite mindretall av elevene i Alta måtte gjøre, måtte alle elevene gjøre i de mindre kommunene i Finnmark, som Hasvik, Loppa, Måsøy, Gamvik, Båtsfjord og Vardø, for bare å ha nevnt noen.

I ettertid, gjennom tolv år på Stortinget, og ved å besøke alle fylkets nitten kommuner en rekke ganger, har jeg lært mye om disse tilbudsforskjellene, ikke bare innen skole, men kanskje aller mest på det feltet jeg kjenner aller best; helse.

Med det som bakteppe er den debatten som nå pågår i Alta, med krav om akuttjenester innen kirurgi og en egen fødeavdeling, rett ut sagt forstemmende. Det aller siste utspillet, sågar med et vedtak også i årsmøtet i Alta Kraftlag, om at et framtidig sykehus bør bygges nær Alta flyplass, tas det hele videre ut i parodien.

Hva, om man må få være så fri å spørre, skal et vedtak om flytting av spesialisttjenester fra Alta helsesenter til en annen lokalitet tjene til, annet enn å skade det som møysommelig har vært bygd opp av fagfolk gjennom flere tiår?

Hadde man ikke visst bedre, ville man trodd at Alta helsesenter var i ferd med å avvikles. Men det bygges altså nå ut for flere hundre millioner kroner, for å tilrettelegges for en rekke nye spesialisttilbud, polikliniske aktiviteter, sengeposter, røntgen, legevakt med akuttilbud. Kjøretiden fra Alta helsesenter til Alta flyplass er fem minutter. Fra St Olavs Hospital i Trondheim, et universitetssykehus, til deres flyplass Værnes, er den til sammenligning førti minutter.

Under overskriften «I Finnmark råder stalinismen» skriver journalist Jarle Mjøen 16. Juni 2017 i Altaposten blant annet: «Når Kirsti Bergstø (SV), Frank Bakke-Jensen (H), Runar Sjåstad (Ap) og Ingalill Olsen (Ap) avviser å utrede (sykehus)strukturen, gjør de stalinismen til politisk system i Finnmark.»

Dette er et foreløpig bunnivå i en debatt, der foten for lengst burde ha vært satt ned fra både politikere og fagfolk som ser hvor galt av sted dette har kommet. I en sak der Stortinget har fattet beslutninger, og Alta helsesenter er i ferd med å bygges ut for flere hundre millioner kroner, er det blitt stalinisme å mene at man forholder seg til de beslutningene som alt er fattet, og gjennomfører planene som forutsatt. Mener de som står for en ny konsekvensutredning for sykehustilbudet i Finnmark at utbyggingen av Alta helsesenter i så fall bør stanses? Det blir jo den naturlige konsekvensen av standpunktet om at det må en ny utredning til.

Jeg mener at dette har fått utviklet seg så langt i Altapostens spalter at det bør være et redaktøransvar å ta tak i det. Som stortingspolitiker kjente jeg spesielt Kirsti Bergstø og Inga-Lill Olsen godt. Men også Frank Bakke-Jensen og Runar Sjåstad er personer jeg har god kjennskap til. Alle disse fire er opptatt av et levende demokrati og av at alminnelige, demokratiske prosesser følges, men karakteriseres av Altaposten som stalinister.

I ulike sammenhenger har jeg møtt Inga Lill Olsen, også i hennes hjemkommune Måsøy, der hun, mens jeg fortsatt var medlem av SV, også inviterte meg hjem til seg og sin familie. Uansett hva jeg tok opp med henne, var hun lydhør, og villig til å hjelpe til. Også i Alta, der hun har hytte, har jeg siden møtt henne, fordi hun har ønsket å bidra til politiske løsninger. Slik bidro hun med støtte til Øyeklinikk til Alta, og slik var hun med og støttet utbyggingen av Alta helsesenter. Inga Lill Olsen vil med sikkerhet være stortingsrepresentant fra høsten 2017, muligvis også statsråd. Men i Altapostens spalter er hun framstilt som en motstander av Altasamfunnet, og nå altså, også som en stalinist.

Kirsti Bergstø har, som en ung, svært talentfull politiker, vært leder av SVs ungdomsorganisjon SU, og er nå nestleder i SV. Hvis partiet havner i flertall med AP etter valget, vil hun altså være i en nøkkelposisjon til å bestemme hvordan retningen på politikken i Norge blir i framtida. Kirsti har i alle år jeg har kjent henne vært positiv, lydhør, og åpen for konstruktiv dialog.

Tenker Altaposten, og Alta-samfunnet, at det fremmer Altas interesser å karakterisere fylkets egne nasjonale beslutningstakere som totalitære, som stalinister? Tenker man seg at disse personene (og andre i sentrale, nasjonale nøkkelposisjoner) står med åpne armer for å komme Altas krav i møte når man møter dem på denne måten?

Stalinisme gir assosiasjoner til et totalitært, undertrykkende regime, der også millioner av russere døde. Begrepet burde ikke ha noen plass i denne debatten. Det må likevel være lov til å spørre om ikke Altapostens kampanjepregede journalistikk er det nærmeste vi kommer en totalitær tilnærming i spørsmålet om sykehustjenester til Alta. De som måtte mene noe annet enn avisen ender altså opp med å anklages for stalinisme, fordi de forsvarer vedtak fattet av Norges nasjonalforsamling. Hvem tør da å stå opp for et balansert syn på utviklingen av spesialisttjenestene i fylket, som bidrar til å ivareta hensynet til hele befolkningen, og ikke bare til de som bor i Alta?

Jeg synes at det er på tide at de av Altas befolkning som fortsatt har sin alminnelige, sunne fornuft i behold, bidrar til å stagge krigshisserne, slik at denne debatten kan komme inn i det sporet der den hører hjemme. Vi må skape en saklig, inkluderende holdning, som handler om utvikling av tjenester til alle som bor i Finnmark, basert på gjensidig forståelse, og ut fra hensynet til at det allerede eksisterer fagmiljøer som vi også skal ha med oss videre på veien.

Også Alta egne politikere, med stortingskandidater som Steinar Karlstrøm i spissen, bør bidra til dette nå, i stedet for enten å forholde seg tause, eller å juble for helt urealistiske planer, slik Altas ordfører gjorde nede ved Altagård da styreleder i Alta Kraftlag presenterte ideen om et sykehus der.

Kort sagt: Besinn dere!

Av Olav Gunnar Ballo, kommunelege i Loppa/styremedlem Finnmark Legeforening