– Bekymringen til pasientene er avstanden og det faktum at Sennalandet er en av landets mest værharde fjelloverganger

– Jeg kan bli like personlig, emosjonell og usaklig som overlege Hanne Iversen, og referere til min fars siste reise...

BELASTNING:– Vi må ikke glemme det pasientene opplever under transportetappen i sykebil mellom Alta og Hammerfest, skriver Arvid Olsen.Foto: Privat / Arkiv

Meninger

Overlege Hanne R. Iversen blander kortene til de grader når hun i sitt innlegg etter en stor sykehusmarkering i Alta, trekker inn et forsvar av hardt arbeidende helsearbeidere og en påstått manglende tillit til kompetansen til utførende fagfolk i Hammerfest og Alta, samt hva som er i beredskap som Sea King, luftambulanse og sykebil når behovet er der.

Det Hanne R. Iversen overhodet ikke kommer inn på i innlegget sitt, er forståelse og innsikt i den belastningen som bl.a pasientene opplever under transportetappen i sykebil mellom Alta og Hammerfest. Her er det ingen forskjell om det er den ene eller den andre veien. Det er avstanden, og det faktum at Sennalandet er en av de mest værharde fjelloverganger i Norge. I dag praktiseres det i tillegg til avstanden mellom Alta og «vårt» sykehus omlasting av pasienter i allslags vær, sommer som vinter på en parkeringsplass på Skaidi! Dette faktum uroer, og er til en stor belastning for pasientene før de endelig er fremme på sitt sykehus.


Jeg kan bli like personlig, emosjonell og usaklig som Hanne Iversen, og referere til min fars siste reise i oktober i 2016 mellom Hammerfest og Alta –  i det vi kaller for skikkelig uvær, der han med oksygenmaske og med dobbeltsidig lungebetennelse, måtte gå støttet av ambulansepersonell mellom to sykebiler på en parkeringsplass ved Skaidi i svarte vinternatta. Som han selv sa, «dette skulle være filmet».

Min mor har i sorgen i etterkant av min fars bortgang vært så forbannet på denne behandlingen og tilbudet vi må finne oss i, samt den totale mangel på forståelse fra, ja jeg vet ikke hvem – og har ønsket å gå til avisen med de uverdige forhold som hun som mange andre har opplevd. Og ikke minst hvordan vi, Finnmarks største by, «godtar» behandling av pasienter i 2016, jamfør diskusjoner i andre deler av landet med samme eller mindre innbyggertall.


Jeg har bedt henne om å la være å tenke på denne hendelsen, da dette ikke hjelper i den mange ganger usaklige sykehuskrangelen som pågår mellom våre to flotte byer og folk. Men etter innlegget til overlege Hanne R. Iversen i Altaposten 16/5 2016, der hun på en infam måte benytter utrykk som løgn, manglende tillit, og forsøker å latterliggjøre fremstillingen til bl.a Svein Suhr, så må hun få et motsvar.

Saken det handler om er hvilket sykehustilbud innbyggere i Alta og omegn har i dag, og med det vi ser vil komme i det såkalte «Alta nærsykehus» – der avstanden til «vårt» akuttmedisinske sykehus i Hammerfest i all slags vær, omlasting på Skaidi, stengte veier etc, skaper stor belastning fysisk og psykisk for en stor pasientgruppe. Der vi med vår demokratiske rett og plikt for kommende generasjoner er nødt til å sette sykehussaken på dagsorden. Og dette handler ikke om profesjonaliteten og tillit til utførende ambulansearbeidere eller andre helsefagprofesjoner i Hammerfest eller i Alta.

Misnøyen som kommer til uttrykk fra altaværinger og omegn, går ikke på alle de fantastiske menneskene som daglig gjør en formidabel innsatts ved Hammerfest sykehus eller i Alta, men at Alta trenger ett bedre helsetilbud i dag, og ikke minst for fremtiden.

Arvid Olsen