Akutt behov på legevakta

– Vi som jobber her kjenner oftere og oftere på at vi rett og slett ikke strekker til.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Kita Eilertsen

Meninger

Det skal i kommunestyret 23. mai avgjøres hvorvidt det skal økes i bemanningen på legevakta i Alta. Det skal da tas stilling til om det skal være tilstedeværende lege på natt, og om det skal økes i antall sykepleiere på vakt hele døgnet. Tilstedeværende lege på natt har tidligere vært mye omtalt, og er en bra styrking av beredskapen på natten. Det virker heldigvis som om det er bred politisk enighet om dette tiltaket. Det er ingen tvil om at det vil føre til kortere responstid og økt trygghet for befolkningen.

Det som har vært lite omtalt er behovet for flere sykepleiere på vakt. Per nå er det to sykepleiere på vakt på dag og kveld, og én sykepleier om natten. Bemanningen som nå er på dag- og kveldstid har vært uendret siden år 2001. (Med unntak av en kortvarig oppbemanning nå i forbindelse med ombyggingen av legevakta.) Det vil si samme bemanning i 16 år. Mye har skjedd de siste 16 årene, både med tanke på hvilke kompliserte medisinske tilstander man kan diagnostisere og starte behandling av allerede på legevakta, og befolkningsmessig. Befolkningen i Alta har økt med over 3300 mennesker på disse årene. Det tilsvarer befolkningen i Kautokeino kommune og litt til.

Alta har ikke sykehus, og da er det viktig at vi på legevakta har ressurser til å raskt kunne undersøke og skille ut hvem som trenger akutt behandling og snarlig transport videre til sykehus. I denne prosessen jobber lege og sykepleiere tett sammen, og er gjensidig avhengige av hverandre. Legen skal gjøre sine faglige vurderinger av pasientene, men er helt avhengig av sykepleieren for å få tatt EKG, analysert blodprøver og lignende undersøkelser til å bygge sine vurderinger på.

Sykepleierne på legevakta skal besvare og gjøre vurderinger på telefonen, deretter gjøre nye vurderinger når pasienten kommer til legevakta, såkalt triagering. Ved å ta blodprøver, målinger og vurdere pasientens symptomer avgjør sykepleierne hastegrad, altså hvem som må tilses av lege umiddelbart og hvem som kan vente. Spesielt de pasientene som kommer inn med hastegrad gul (haster) eller rød (akutt) må undersøkes og behandles så fort som mulig, og én slik pasient kan i mange tilfeller binde opp begge sykepleierne og legen for å få gjort rette tiltak raskt. Pasienter med slike hastegrader kommer inn til legevakta daglig, og det er ikke uvanlig at gule og røde pasienter kommer samtidig. De nåværende ressursene blir da knappe. Ikke bare skal det gjøres  nødvendige tiltak inne hos den aktuelle pasienten, i tillegg skal sykepleieren fortsette å svare nye telefoner, vurdere nye pasienter, ta nye prøver, observere effekten av behandling som gis, se eventuelle endringer i pasientenes tilstand, sørge for videre transport og dokumentere det man gjør.

De siste årene har trykket på legevakta naturlig nok økt i takt med befolkningen, og vi som jobber der kjenner oftere og oftere på at vi rett og slett ikke strekker til. I situasjoner der man vurderer det som tilnærmet umulig å nå over oppgavene i løpet av  forsvarlig tid må man forsøke å tilkalle ekstra personale. Det ble over en periode på 19 dager i mars 2017 gjort en stikkprøve av slike ekstra innkallinger. På tross av at det i mars allerede var styrket i sykepleierbemanningen på grunn av planlagt ombygging, var det i løpet av de 19 dagene behov for ekstra sykepleier hele 8 ganger. Det vil si nesten annenhver dag. Slike innkallinger vil si at en sykepleier som har en fridag (ofte etter å ha jobbet i helgen) eller som har vært, eller skal på jobb samme dag, må komme inn på umiddelbar varsel. Dette medfører overtid og høye kostnader for kommunen, i tillegg til at det å stadig bli innkalt på jobb på kort varsel sliter på den relativt lille gruppen sykepleiere som jobber på legevakta.

Utbyggingen av legevakta som nå pågår vil gi flere ekstra rom for pasientbehandling og observasjon. Dette vil gi sårt tiltrengt ekstra areal for å legge pasienter som trenger medisinsk behandling. I dag må vi altfor ofte legge pasienter i korridoren. Men med disse ekstra rommene følger også behovet for flere sykepleiere. Det hjelper lite å tilby en benk å ligge på om ingen har tid til å undersøke og observere den som ligger der.

Det å tilby forsvarlig medisinsk hjelp til innbyggerne i Alta er kommunens ansvar. I 2016 vedtok kommunestyret å etablere en arbeidsgruppe som skulle se på spørsmålet om tilstedeværende lege på natt, og som også fikk i oppgave å vurdere sykepleierresurssene på legevakta. Gruppa besto av kommuneoverlegen, legevaktsansvarlig lege, avdelingssykepleier i legetjenesten, en fastlege, virksomhetsleder helse og to politikere. I april 2017 la de fram sin klare faglige anbefaling: Det bør etableres døgnkontinuerlig tilstedeværelse for lege på vakt ved Alta Kommunale Legevakt. Sykepleierbemanningen bør økes fra 2 på dag, 2 på kveld og 1 på natt med ytterligere én sykepleier gjennom hele døgnet. Styrkingen bør innføres fra september 2017.

Kommunepolitikerne som på tirsdag skal stemme over å innføre disse enkle tiltakene som faggruppa har foreslått, er de samme politikerne som ber om en styrking av akutt-tilbudet i Alta. Legevakta er allerede i en presset situasjon og vi kan ikke vente inntil tre år med økning av sykepleieressurser slik det er foreslått politisk. Behovet er der NÅ! For oss på legevakta, og for pasientene, har det lite å si om pengene kommer fra stat eller kommune. For oss er det viktigste at vi kan gi trygge og faglig gode helsetjenester til befolkningen. Men vi er avhengige av å spille på lag med politikerne for å sikre er godt tilbud. Vi håper at dere ser at på legevakta er sykepleiere en nødvendighet for at legen skal gjøre jobben sin godt. Da hjelper det ikke å bare øke i legebemanningen, - vi hører nemlig sammen!


Elisabeth Suhr Simonsen

Sykepleier og tillitsvalgt i Legetjenesten for Norsk Sykepleierforbund


Anne Herefoss Davidsen

Fastlege og fagansvarlig lege ved Alta kommunale Legevakt