Kåre Rapp retter i et leserinnlegg i Altaposten kritikk mot FeFo for måten vi har håndtert vedhogst i Langfjorden. Rapp har selvsagt all mulig rett til å være uenig i et vedtak, men feil kan vi ikke la stå uimotsagt.
Bakgrunnen er en klage på vedhogst på FeFo-grunn våren og sommeren 2016. Langfjord bygdelag mente hogsten hadde foregått på en måte som representerte brudd på avtalen mellom FeFo og entreprenør, samtidig som tillatelsen gikk på bekostning av lokal hogst av vinterved. Bygdelaget sendte brev til FeFo i september 2016 og mottok svar på klagen i november. FeFo opprettholdt også vedtaket, da bygdelaget sendte ny klage den 6. desember.
I innlegget med tittelen «Lederstilen i FeFo» skriver Rapp at bygdelaget så kontaktet styreleder i FeFo, som lovte å se på saken. Han skriver videre at styreleder skal ha svart «at direktøren for FeFo nektet å ta opp saken!».
Her må Rapp ha misforstått. Styreleder svarte at klagen ikke er satt opp til styrebehandling og videre at «Direktøren avgjør slike saker». Det han skriver er altså at slike saker er tillagt direktøren og hans fagstab. Det er ikke slik at direktøren hindrer saker å komme opp i styret.
Det kan fort gå en kule varmt når man er engasjert, men å trekke fram «maktarroganse» og «diktatoriske trekk» synes jeg Rapp bør holde seg for god til.
For ordens skyld er vi opptatt av å ta hensyn til og ivareta lokale interesser. Det mener vi også vi har gjort i denne saken. Vi har brukt de samme vedutviserne som Statskog brukte, vi har hatt befaringer og konkludert med at uttaket ikke går på bekostning av skogressursen og at det er hugd på en måte som sikrer gjenvekst. Og vi har lagt inn en ekstra buffer mot privat eiendom, selv om dette ikke er et krav i skogbruket.
For øvrig er svarbrevet offentlig – som det meste av dokumenter i FeFo.
Eirik Palm, FeFo
Kommunikasjonssjef