Undertegnede er pensjonister med lang erfaring og klare meninger om den nye storskolen som rådmannen har fått i oppdrag av kommunestyret å utrede. Vi synes det har vært altfor lite debatt ute blant folk om denne viktige saken for framtidas altabarn. Kan grunnen være tretthet etter årevis med fram-og-tilbake skolepolitikk, eller er grunnen apati: Det nytter jo likevel ikke?

Vi har forståelse for at det er vanskelig for kommunen med det store antall grunnskoler, men Alta er en bygdeby med store avstander og dermed er det naturlig med mange «bygdeskoler». Alle skolene har god beliggenhet og gode uteområder med ulike fortrinn. De er naturlige sentra i sine lokalsamfunn, for barn og voksne.

For oss er nærskoleprinsippet grunnleggende. Det underbygger vi med disse argumentene:

Skolen skal ligge så nær elevenes bosted at skyss kan unngås i størst mulig grad. Det bygger vi dels på folkehelsetanken, især for barn i vekst, og på mye negativ erfaring med skoleskyss. Dessuten har skolen en viktig funksjon som samlingssted for alle i bygda/ skolekretsen.

Alta kommune skal ha ros for sin solide satsing på folkehelse: Gjennom gangveier, miljøuka, byløypa, sykkelstier, støtte til barneidrett med mer har stadig flere opplevd glede over ute- og inne aktivitet og forbedret sin fysiske form. Så oppfordres det til at elevene skal gå eller sykle til skolen. Dette blir straks vanskeligere med de avstandene sammenslåing av de tre skolene legger opp til, spesielt vinterstid.  Det vil bli store forskjeller for de som kan gå/sykle og de som må skysses. Særlig de yngre elevene fra Elvestrand og Thomasbakken vil ha liten mulighet til å følge denne oppfordringa. Vi tror også at flere foreldre med barn som ikke har rett til skyss vil kjøre barna, med de trafikale problemer det medfører.

Bussing til skolen har alltid gitt anledning til problemer. Mobbing både på stoppestedene, i køen og på bussen er ikke uvanlig. Vi viser for eksempel til problemene som i vinter er oppstått i Vadsø, i forbindelse med kjøring til den nye storskolen der. Det sammenfaller med våre egne erfaringer med bussing av elever til Elvebakken, Bossekop og Komsa. En storskole med elever fra Aronnes, Bossekop og Komsa skolekrets vil medføre utstrakt bussing.

En skole, vet vi, er også et levende senter for nærmiljøet utover skoletida. Her samles folk til ulike arrangementer og aktiviteter. Hvordan vil storskolen på Komsa fungere som grendehus for folk fra Aronnes og Bossekop?

Vårt andre prinsipp handler om skolestørrelse og kvalitet på undervisning og læring.

I saksframlegget sies: ”Hovedargumentet for å bygge en ny skole er skolefaglig forankret. En ny skole vil få et stort og robust fagmiljø med gode muligheter for fleksibel opplæring med bruk av moderne teknologi i opplæringen.” Selvfølgelig ønsker også vi et godt læringsmiljø for elevene og et sterkt fagmiljø blant lærerne. Men: Dette er i følge vår erfaring ikke avhengig av en storskole med fire paralleller. Vi har jobbet i store og middels store skoler (fra en til fire paralleller), og vår opplevelse er at samarbeid, faglig utvikling og læring har svært gode kår i en to-parallellskole. Antallet lærere er stort nok til variasjon i fag, kunnskaper og lærertyper, og lite nok til at den enkelte elev blir sett, både inne i klasserommet og ute i skolegården.

I den planlagte mastodontskolen for ca 700 grunnskolebarn derimot, kan barn, og særlig de som trenger mest til trygghet, bli oversett og utsatt for medelevers ikke alltid positive atferd. I Alta har vi én erfaring med denne skolestørrelsen, nemlig Alta ungdomsskole før delinga i 2003. Har kommunestyret i forarbeidet til ny storskole vurdert å gjennomføre en undersøkelse om hvordan elever og lærere opplevde tida der, med 6-800 elever? Eksemplene i Peters Maisenhölders innlegg i Altaposten 4. april i år burde anspore til en slik.

I denne sammenheng ønsker vi også å slå et slag for allmennlæreren, spesielt på 1.-4.trinn, men gjerne i hele barnetrinnet. Lærerens fagkunnskap er viktig og sikres godt i utdanningsløpet. Men trygge unger med gode relasjoner til læreren er en forutsetning for læring.  Dette skjer når læreren har klassen i flere enn ett fag og daglig kontakt med elevene. Dette vektlegges som kjent også stadig fra skolefaglig hold.

Til sist setter vi spørsmåltegn ved den økonomiske fordelen man mener å oppnå med nybygg kontra renovering av eksisterende skoler. Bruk i stedet pengene til å ruste opp/ bygge ut de gode skolene vi har. Politikerne har i en årrekke neglisjert vedlikehold av skolebyggene. Dette ble forsterket da man opprettet vaktmesterpoolen. Vi har som lærere sterkt savnet den gode og ansvarlige vaktmesteren, som tidligere hadde ansvar for «sin» skole. Var poolen god økonomi, når vi ser på dagens skolebygningsmasse? I tillegg ser vi at rådmannen ikke har beregnet utgifter til egne SFO-lokaler. Vår erfaring tilsier sterkt at SFO må ha egne lokaliteter. Han har heller ikke sett på skyssutgifter. Skal det ikke regnes med i totalutgiftene til ny skolestruktur i Alta? Begge disse punktene vil komme i tillegg til hans beregninger.

Oppsummert tror vi, like sterkt som noen tror på nybygg, at det for altaskolen totalt og for nærmiljøene vil lønne seg å renovere og bygge ut eksisterende skoler – etter behov. Vår konklusjon vil gi mange fordeler: Flere unger kan gå til skolen sin, alle elevene vil ha overkommelige skolestørrelser med de fordeler det gir og lokalmiljøene vil ha sine nærmiljøsentra.

Vi håper en utredning ikke betyr at bordet fanger.

Randi Holum

Nina Østlyngen