Norges Nasjonale institusjon for menneskerettigheter (Nasjonal institusjon) mener at sjøsamenes rett til fiske basert på deres historiske bruk bør lovfestes.

Nasjonal institusjon har utarbeidet en egen temarapport om sjøsamenes menneskerettigheter, og om deres kultur er tilstrekkelig ivaretatt i Norge. Rapporten er en del av Nasjonal institusjons årsmelding til Stortinget for året 2016. Årsmeldingen ble lansert 28. mars 2017.

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 (SP art. 27) og ILOs konvensjon nr. 169 har begge bestemmelser som verner om sjøsamenes kultur, herunder deres medbestemmelse i forvaltningen av og utnyttelse av naturressurser. FNs erklæring om urfolks rettigheter har også bestemmelser som fremhever urfolks og samers rett til naturressurser.

I 2008 ble Kystfiskeutvalget opprettet for å utrede sjøsamenes situasjon. Begrunnelsen var at det hersket usikkerhet om hvorvidt sjøsamenes rett til kystfiske var godt nok ivaretatt etter våre folkerettslige forpliktelser. Igjennom fiskerireguleringer over flere år hadde sjøsamenes tradisjonelle næring blitt satt under press. På bakgrunn av Kystfiskeutvalgets forslag, samt den oppfølging forslagene fikk, har vi vurdert om dagens regelverk er tilstrekkelig for å ivareta sjøsamenes rettigheter etter artikkel 27.

I 2015 anbefalte FNs rasediskrimineringskomité norske myndigheter å gjennomgå den vedtatte fiskerilovgivningen, for å sikre at loven i tilstrekkelig grad anerkjenner sjøsamenes etablerte rettigheter til fiske og andre fornybare marine ressurser i sjøsamiske omrader. Dette er også fulgt opp av FNs menneskerettighetskomité og ILOs ekspertkomité.

Rettighetene må sikres bedre

Nasjonal institusjon mener at sjøsamenes rett til fiske, vern mot ulike typer inngrep samt rett til deltakelse i bruk og forvaltning av de marine ressurser bør sikres bedre enn i dag. Dagens nasjonale regelverk gir et svakt vern for sjøsamisk kyst- og fjordfiske. Regelverket anerkjenner ikke noen fortrinnsrett for sjøsamene som minoritet og urfolk, heller ikke hvor det er nødvendig for å opprettholde deres kultur.

Utfordringene lokale fjord- og kystfiskere i sjøsamiske områder møter i dag er også knyttet til ulike inngrep som i praksis kan innebære en hindring for fisket. Ved vurderingen av for eksempel gruvedrift eller oppdrettsanlegg skal det også tas hensyn til kumulative effekter av tidligere inngrep. Selv om det aktuelle inngrepet isolert sett vil ha begrenset innvirkning på retten til fiske, kan inngrep sett i sammenheng med tidligere inngrep medføre at tålegrensen etter artikkel 27 blir overskredet.

For å sikre sjøsamenes rett til fiske på best mulig måte, er det også sentralt at gruppen sikres deltakelse i styring og forvaltning av sitt materielle kulturgrunnlag. Rett til medbestemmelse følger under enhver omstendighet uttrykkelig av ILO-konvensjonen nr. 169. FNs menneskerettskomité har i sine vurderinger også lagt vekt på i hvilken grad minoriteten har deltatt ved utformingen av den aktuelle reguleringen. Praksis fra FNs menneskerettighetskomité viser også at samenes kulturvern etter SP art. 27 omfatter retten til naturressurser, herunder retten til fiske, og at bestemmelsen gir staten et ansvar for videreføring av samisk kultur.

Lovfest retten til fiske

Sjøsamenes rett til fiske som en del av deres kulturutøvelse og basert på deres historiske fiske, bør lovfestes. Det samme gjelder retten til en positiv forskjellsbehandling ved tildeling av kvoter og tilsvarende, hvis dette er nødvendig for ivaretakelsen av sjøsamenes materielle kulturgrunnlag.

Sjøsamenes rett til deltakelse i bruk, styring og forvaltning av sitt materielle kulturgrunnlag må sikres bedre i lovverket enn hva som er tilfellet i dag for at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser.

Lovgivningen må sikre at inngrep som kan innvirke på sjøsamenes materielle kulturgrunnlag blir tilstrekkelig utredet.

Sjøsamenes rettigheter vil også bli tema på et seminar som Nasjonal institusjon arrangerer i Tromsø fredag 19. mai 2017. Mer informasjon om seminaret vil bli lagt ut på nettsiden vår (www.nhri.no). Det er også mulig å få årsmeldingen og temarapportene ved å kontakte oss.