I september 2016 endret NRK Finnmark sendeskjemaet radikalt, kanskje etter ordre fra sentralt hold. Jeg har fulgt med, og notert sendeskjemaet med jevne mellomrom. Sendetiden er 3 timer om morgenen (6.00-9.00) og 3 timer om ettermiddagen (14.00-17.00) hver yrkedag, 6 timer hver dag. Sendemønstret er gjennomført stereotypt, med 3 minutter musikk og 3 minutter verbale innslag, gjennom hele formiddagen og hele ettermiddagen, i dag etter dag, i uke etter uke, og i måned etter måned. Det virker ikke som det foregår noen evaluering i redaksjonen, verken av sendeskjemaet, av journalistenes framføring, av innslagenes innhold eller geografisk fordeling.
Også ekstern forskning av kvaliteten er fraværende. På 1970- og 1980-tallet var kommunikasjonskritisk analyse av etermedier vanlig, men er blitt avløst av resepsjonsforskning som går ut på å spørre etter lytternes umiddelbare reaksjon (opplevelse og forståelse, «likes»), men ikke kvaliteten. Produktet skal selges, derfor blomstrer resepsjonsforskningen.
Det er mulig å forske kvalitet ved først å stille visse kriterier. Man stiller spørsmål om sendingene som de er; form og karakter, om tingene skjer av seg selv, om Alta er verdens sentrum osv. Videre om hvem man henvender seg til (alder, kjønn, yrke, geografi, m.v.), innhold og presentasjon (nyheter og aktualiteter), språk og framføring (grautede artikulasjon, banale uttrykk, selvsentrering, m.v.). På den måten kan man avsløre sendingene som de er:
1. NRK Finnmark har et fast mønster, om morgenen etter dagsnytt på hele time følger 3 min. nyhetssending, så 3 min. musikk, så prat i 3 min. av typen «fint vær, «glem ikke solbriller», hva skrives på Fb, Instagram, Twitter», så 3 min musikk, studioprat om «ingenting» så musikk i 3 min. osv. Nordnorsk- og nordområdemusikk og musikere er totalt fraværende. Inn i mellom heter det «nå får vi en nyhetsoppdatering». Når klokka nærmer seg 9.00, får vi en nyhetsoppdatering, ofte den samme som ble lest opp etter dagsnytt kl. 6.00!
Den nye sendingen fra kl. 14.00 og i 3 t. følger slavisk samme mønster; 3 min. verbalt + 3 min. musikk. Konsekvensen er at hele sendingen, dag etter dag er opphakket, usammenhengende og uten flyt etter dette mønster, med få unntak: 3+3+3+3+3.
2. Med et så statisk opplegg, og med gjentakelse av de samme nyheter hver halvtime eller oftere, blir det en overfladisk sendeflate uten fordyping av lokale emner eller temaer. Den 6 timers lange lokalsendingen blir nærmest uten mål og meining. P2 og andre kanaler er ikke livredde for lange verbale innslag med folks syn og meninger, debatter, ytringer, portrettering og informativ fordyping. Den ansvarlige redaksjonen i Finnmark finner kanskje ikke den type temaer og opplegg interessant.
3. Hensikten er vel å henvende seg til alle i fylket, uansett kjønn, alder, yrke, interesse og geografi med nyheter og aktualiteter. Det er elementært at man skal hente stoff fra sitt dekningsområde. Det er likevel ekstremt sjelden vi hører noe fra kommunesentrene Vardø, Båtsfjord og til Hasvik, Loppa, for ikke å si bygdene og fiskeværene med deres idretts-, kultur og samfunnsaktiviteter. Det skal visstnok være nyheter, og ikke gjenspeile små steder der ikke kapitalen dominerer. Innlandskommunene Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby er fredet av NRK Sapmi (som sender på samisk), så disse kommuner er tabula rasa for NRK Finnmark. Et og annet unntak, f.eks. korte svar fra en ordfører derfra, bekrefter unntaket. For NRK Finnmark er Alta verdens sentrum, men med noen innslag iblant fra satellittene Kirkenes, Vadsø og Hammerfest.
4. Etter som jeg selv har vært i NRK (fra 1965 og fra 1980) vet jeg at NRK sentralt kurset sine tilsatte, ikke bare i radiojournalistikk, men også i elementær språkføring, og det å unngå selvsentrering, banale uttrykk og grautede artikulasjon. Siden man har sluttet med det sentralt, har man ikke fulgt dette opp lokalt. Man kan stadig høre, skal vi si det pent; slentrende og nesten snøvlede mannsstemmer og kvinnestemmer som snakker barnespråk til lytterne.
Uansett hvilke metoder og kriterier man bruker for å vurdere kvaliteten på NRK Finnmarks sendinger, er det kvalitative oppsettet og innholdet sunket dramatisk etter at sendingene flyttet fra Vadsø til Alta, og spesielt etter at det nye sendeskjemaet ble innført høsten 2016. Er det Oslo som foretar musikkvalg og setter opp sendeskjema, og ikke redaktøren i Finnmark?
Når man ikke vil ha sendeflater med sammenhengende verbalt stoff, er sendingene oppstyltet og usammenhengende. NRK Finnmarks ledelse burde være litt ydmyk, og spørre seg selv: Har disse merknader noe for seg? Men NRK er nok immun mot en hver kritisk vurdering. «Vi vet best», er NRKs generelle gjennomgangstone.
Odd Mathis Hætta