Å være frivillig mannskap på en redningsskøyte er utrolig spennende, men iblant også svært frustrerende. Vi har en fantastisk båt med masse utstyr, bemannet av frivillig mannskap med gode kvalifikasjoner og mye trening. Likevel opplever vi at båten ligger til kai og mannskapet på vakt sitter hjemme i sofaen og leser om situasjoner hvor redningsskøyta absolutt burde vært kalt ut. Alarmen fra HRS, politiet, brannvesenet 113 uteblir og vakttelefonen er stille.

Eksempel 1: Baby med pustevansker i Korsfjorden:

Eksempel 2: Savnet person i området Tappeluft. Sporene etter personen går ned i fjæra å bli borte. Brannvesenet rykker ut med dykkere og lettbåt. Redningshundene kalles ut. Redningsskøyta med store lyskastere, 2 varmesøkende kamera og frivillig mannskap kunne vært på stedet på under 1 time og gjort et svært effektivt søk fra sjøsiden og dekket store områder på kort tid. Istedenfor satt mannskapet hjemme og leste om nyhetene i Altaposten.no og iFinnmark.no og ressursen som nettopp burde brukes til slike ting lå trygt fortøyd ved kai i Alta.

Jeg kan dessverre ramse opp utallige slike eksempler hvor vi kan bidra, men blir ikke kalt ut.

Hvorfor er det slik at ressursene ikke brukes? Ja, det koster penger å rekvirere en redningsskøyte all den tid Redningsselskapet ikke er en statseid bedrift. Likevel koster det småpenger å kalle ut en frivillig bemannet redningsskøyte sammenlignet med å starte opp Seakingen fra Banak. Vi kan dessverre ikke bare rykke ut på eget initiativ. Selskapet har regninger å betale, diesel skal fylles, motorer skal vedlikeholdes og mannskap skal kurses så noen må "bestille" oss. Likevel er det slik at Politiet aldri ringer, brannvesenet ringer aldri og 113 ringer ikke? Monica Nielsen; er vi ikke flinke nok i beredskaps rådet? Er vi for anonyme, kjenner ikke etatene til oss, er vi for dyre, eller kanskje ikke flink nok? Disse spørsmålene stiller vi frivillige oss hver gang dette skjer.

Budskapet er: Snakk om redningsskøyta, foreslå redningsskøyta, ring redningsskøyta, krev at vi kalles ut. Vi er her for å hjelpe.

Børge Lunga Pedersen

Skipper, RS Vekteren