– Kan du se for deg hvor lang tid 3,5 timer er når ditt lille dyrebare barn ikke får puste?

– Sennalandet er stengt. ALT er stengt! Skal virkelig ikke lillesøster få hjelp?

iKKE DENNE GANGEN: – Denne gangen gikk det bra Bent Høie, det var ikke denne gangen denne mamman skulle miste sitt barn. Men kanskje et det neste gang, eller neste mamman, skriver Kathrine Jakobsen.Foto: Privat

Meninger

Kjære helseminister Bent Høie.

Fredagskveld i Korsfjord, ei lita bygd i Alta kommune, 6 mil og en fergetur på 12 minutt unna Alta by. En bestemor og bestefar, en mamma og en pappa, en storebror, storesøster og ei lillesøster, ei gudmor og en gudfar, klar for ei koselig helg sammen.

Fredagstaco er byttet ut med fondue, barna får være lenge våken, lillesøster på 3,5 mnd også.

Hun er litt urolig, lillesøster, så hun ligger for det meste i mammas armer, eller ved puppen. Hun har hostet litt en liten stund, men vært helt feberfri, og kjempefin allmenntilstand.

Denne kvelden klarer lillesøster ikke helt å finne søvnen, hun strever litt, kanskje har hun vondt i magen sin?...tenker mamman.

Men er hun ikke kanskje litt tung i pusten også egentlig? Mamman legger henne til puppen ofte, da roer lillesøster litt ned, og puster kanskje ikke like anstrengt? Mamman kjenner at uroen bygger opp inni seg.

Men vent, lillesøster ER tung i pusten, hun blir faktisk bare tyngre og tyngre! Er hun kanskje litt bleik også? Panikken tar nesten mamman, men hun henter seg inn, kald luft hjelper nok! Får lua på lillesøster og dyna rundt, ut på trappa i 4 minus.

Nei, det hjelper ikke, lillesøster strever fortsatt med pusten! Mamman løper inn igjen. Tenk!

Damp, kanskje damp hjelper? Men nei, like dårlig!...eller kanskje verre? Lillesøster ER bleik, hun er VELDIG bleik!

En pappa, en bestefar, en bestemor, en storebror, ei storesøster, en gudmor og en gudfar skjønner alvoret.

Klokken er 22.30. Mamman ringer 113. Lillesøster gråter panisk, hun klarer knapt å puste! En Bestemor tar lillesøster, resten prøver å skjerme en storebror og en storesøster fra dramaet.

113, nå er hjelpen nær! Snart får lillejenta mi puste igjen tenker mamman!

AMK svarer. Mamman settes i kontakt med vakthavende lege. Legen vet ikke hvor korsfjord er. Han vet ikke at siste ferge er gått for kvelden. Han skjønner ikke at han må mobilisere for å få hentet lillesøster, lillesøster må ha hjelp NÅ! Mamman vet at sykehuset er en fergetur på 12 minutter, og 14 mil unna.

AMK griper inn i samtalen, de skjønner alvoret. Lillesøster er nå helt gråbleik, det kan knapt kjennes at hun puster. Seakingen rekvireres, hjelpen er nær! Mamman regner ut tiden til hjelpen kommer, kanskje en halvtime? Kanskje 45 minutter? Hold ut lillesøster, ikke slutt å puste helt!

Men nei, seakingen kan ikke komme pga dårlig sikt! Det ligger et polart lavtrykk over finnmark! Andre alternativ må vurderes. Minuttene føles som timer. Er dette gangen hvor en mamma vil miste sitt dyrebare barn?

Ferge kan rekvireres, en pappa kan kjøre sammen med en mamma og en nesten livløs lillesøster mot Alta i møte med en ambulanse, for så å ta ambulansefly til Hammerfest eller Tromsø!

Mamman regner på nytt ut tiden til hjelp, kankskje 45 minutter? Kanskje en time? Kjære gud, vær så snill, lillesøster MÅ på sykehus!

Men nei, ambulansefly utgår, Tromsø lufthavn er stengt. Hammerfest lufthavn er stengt. Ambulanse 14 mil til Hammerfest?

Nei, Sennalandet er stengt. ALT er stengt! En mamma undertrykker sinnet, redselen og panikken, hun klarer det så vidt! Hun MÅ beholde roen! Skal virkelig ikke lillesøster få hjelp?

Ambulansebåt fra Øksfjord i Loppa kommune rekvireres, vi må ta sjøveien til Hammerfest sykehus! Båten venter på lege, hjelpen vil nå ca en time etter båtavgang. En laaaang time. En mamma ber en bestemor legge lillesøster på stellebordet, det er kanskje enklere å se om hun puster når hun ligger flatt, for pusten høres ikke lengre. Kjære dyrebare lillesøster, vær så snill å hold ut!

Kl 00.40 er lillesøster ombord i ambulansebåten. Her får hun inhalasjon med pari apparat og oksygen. Lillesøster er på tur til sykehuset, 2 timer og 10 minutter etter at en mamma ringte 113. Ambulansebåten bruker ca en time til Hammerfest. Lillesøster og mamman ankommer sykehuset kl 02.00, 3,5 timer etter at mamman ringte AMK.

3,5 timer, 3,5 TIMER!!!

Kjære Bent Høie, kan du se for deg hvor lang tid 3,5 timer er når ditt lille dyrebare barn ikke får puste??

Synes du, Bent Høie, at dette er forsvarlig??

Synes du, Bent Høie, at dette er akseptabelt??

Denne historien kunne vært unik, men det er den ikke, langt ifra. 
DETTE, Bent Høie, er hverdagen og frykten vi i Alta og omegn lever med HVER dag så lenge vi ikke har akutt tjenester eller sykehus i Alta.

Dette, Bent Høie, er noe du vil at vi skal akseptere og finne oss i, ved å ikke ta hensyn til eller vurdere rapporten fra strukturutredningen fra Oslo Economics.

Ville DU, Bent Høie, akseptert dette om det var ditt lille dyrebare barn som ikke fikk puste, om det hadde vært du som var en pappa i situasjonen over??

Denne gangen gikk det bra Bent Høie, det var ikke denne gangen denne mamman skulle miste sitt barn.

Men kanskje et det neste gang, eller neste mamman.

Ja til sykehus i Alta!

Kathrine Jakobsen og Jørn Tore Larsen