I et innlegg i Altaposten den 17.2.17 skriver Helge Chr. Pedersen blant annet; «Jeg er helt enig med Hellesvik i at det kommer an på hva man legger i begrepet folk». Dernest så skriver han at «Lederen i EDL har en alt for endimensjonal forståelse av hva et folk er». Det er en urimelig påstand for jeg har jo i mitt innlegg som han selv påpeker, vist at ordet folk har forskjellig betydning alt etter hvilken sammenheng det benyttes i.
Befolkningen i Norge sin personlige bruk at ordet folk er mangslungen, garantert mer allsidig enn det som Norsk Språkråd,s Bokmålsordbok gir som eksempler. Det har aldri vært EDL sitt anliggende hvordan ordet folk blir benyttet i private samtaler.
Det som har vært vårt anliggende er hvordan ordet folk blir benyttet i samepolitiske sammenhenger, for da beveger en seg inn på offisielle/juridisk/folkerettslige forståelser av bruken av ordet folk. Denne problemstillingen skygger Pedersen unna.
Det er uomtvistelig at den norske, juridiske, forståelse eller definisjonen av ordet folk brukt i Grunnloven, er at dette dreier seg om alle som har stemmerett i Norge. Det er også uomtvistelig at den folkerettslige forståelsen av ordet folk/peoples i sentrale menneskerettighetskonvensjoner, er alle innbyggerne/statsborgerne i en stat. Dette skrev jeg om i mitt forrige innlegg i Altaposten den 15.2.17. Jeg kan ikke se at Pedersen har noen innvending mot disse påpekningene fra min side.
Det som har vært EDL sitt anliggende er som nevnt, den offisielle bruken av begrepet folk, når ordet blir knyttet til samepolitiske innspill. Et eksempel blant mange, som vi kan vise til, er knyttet til et innlevert forslag om å skrive inn i Grunnloven at samene er et folk. (En av forslagsstillerne er SVs stortingsrepresentant fra Finnmark, Kirsti Bergstø.) I dette forslaget forteller forslagstillerne hva de legger i sin bruk av ordet folk. De skriver at «Det er et solid og bredt faglig grunnlag for å konkludere med at samene er å anse som et folk etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)».
Også NSR og Sametinget forfekter dette synet.
Det er dette som er vårt anliggende, og vi bestrider denne påstanden. Samene i Norge kan ikke på noen som helst måte betegnes som et folk i henhold til forståelsen av innholdet i begrepet peoples/folk i nevnte FN-konvensjoner. Blir dette grunnlovsforslaget vedtatt i neste stortingsperiode, hvor denne forståelsen er lagt til grunn, så er det blitt grunnlovsfestet at samene i Norge har krav på uinnskrenket selvbestemmelsesrett. Uinnskrenket selvbestemmelsesrett er det som kjent bare suverene stater som har.
Jeg oppfordrer velgerne til å konfrontere stortingskandidatene til kommende stortingsvalg, med om de støtter dette grunnlovsforslaget. Dette gjelder ikke minst Kirsti Bergstø.
Pedersen knytter sin personlige forståelse av ordet folk til en bestemt forståelse av ordet nasjon. Hans utlegning angående dette lar jeg ligge. Dette fordi at hans private forståelse ligger utenfor det som EDL har beskjeftiget seg med.
Jeg kan imidlertid ikke unnlate å komme med en bemerkning til hans utlegning. Hans forståelse må innebære at han anser at også kvenene/finskættde i Norge er et folk/en nasjon. Dette hevder han jo for så vidt implisitt i setningen «Det er videre viktig å bemerke at folk også kan føler seg som en del av flere nasjoner samtidig – man kan være både samiske, kvenske og norske på samme tid». Han omtaler kvenene som en nasjon.
Dermed faller hans påstand om at «Norge er bygd på territoriet til to folk».
Jarl Hellesvik
Leder i EDL