Et flertall av fylkesutvalget valgte denne uka å avvise både Høyres forslag om å «…be Bjørnar Bruer om unnskyldning for den belastning arbeidsrettssakene har påført han», så vel som Venstre/Senterpartiets forslag om å «…gi Bjørnar Bruer en uforbeholden unnskyldning for den prosessen som Finnmark fylkeskommune har gjennomført i forhold til han som person og arbeidstaker».

Flertallet besto av Ap-representantene Runar Sjåstad, Remi Strand, Geir Ove Bakken, Ragnhild Vassvik og Sylvi Jane Husebye sammen med Johnny Ingebrigtsen (SV). Hvilke diskusjoner som har gått dem imellom og som har fått dem til å falle ned på at det var «riktig» å droppe en unnskyldning, det kjenner ikke undertegnede til. Men i diskusjonene for fylkesutvalget fremkom det at de nevnte mente det måtte «holde» at sjefen sjøl – fylkesordfører Sjåstad – og fylkesrådmann Øystein Ruud hadde sendt en skriftlig beklagelse til Bjørnar Bruer.

Men hvordan seks voksne, formodentlig oppegående folk kan finne på at det er smart å forholde seg til formalia i en slik sak, det er vanskelig å forstå. For denne saken handler vel så mye om følelser og om symbolske handlinger, om respekt, etikk og moral – om hva som føles riktig å gjøre overfor et menneske, som til og med satt i salen og hørte politikerne legge fram det ene dårlige argumentet etter det andre mot å be om unnskyldning.

Uavhengig om sjefen har gjort det allerede.

Tom Skoglund

Nettsjef, Altaposten