Er samene i Norge et folk? Dette spørsmålet stiller leder i EDL Jarl Hellesvik i sitt siste tilsvar til meg i Altaposten 15. februar. Det korte svaret er ja.

Før jeg forklarer hvorfor vil jeg si at jeg i mine to avisinnlegg 6. og 13. februar har hatt til hensikt å vise hvordan EDL bygger sin politikk på alternative og fordreide fakta og slik bedriver historisk revisjonisme, ikke å «komme med en personlig begrunnelse» for at samene er et folk slik Hellesvik syns jeg burde. Hellesvik syns det vitner om sløvskap at jeg bare viser til «angivelige autoriteter» innenfor forskningen på samisk historie, kultur og samfunn og ikke suger kunnskapen fra eget bryst. Det er ikke av sløvskap jeg leser og bruker «autoritetenes» forskning, men det er for å få økt kunnskap på feltet. Det er en metode jeg anbefaler.

Så til begrunnelsen for at samene er et folk i Norge. Jeg er helt enig med Hellesvik i at det kommer an på hva man legger i begrepet folk, og det er nettopp her hans og EDLs resonnement halter. Lederen i EDL har en alt for endimensjonal forståelse av hva et folk er, noe som trolig kommer av at han kun lener seg på bokmålsordbokas definisjon av begrepet folk. Bokmålsordboka er ment å gi folk flest en allmenn innføring i ord og begreper i det norske språk og kan således ikke ta høyde for alle de forskjellige betydningene ulike begreper har i ulike diskurser. Sånn er det også med ordet folk. Vi må undersøke hva ordet folk betyr i den aktuelle sammenhengen. Jeg vil derfor gå litt grundigere til verks for å forklare begrepet folk.

Konteksten vi her snakker om folk i er knyttet til staten og nasjon. Begrepet nasjon er et annet ord for folk som kan gi oss innsikt i hvorfor Hellesviks forståelse av samene som folk er utilstrekkelig. Nasjonsbegrepet kan i hovedsak forstås på to måter, den ene er den Hellesvik støtter seg tungt til, nemlig den som knytter nasjonen, eller folket, til staten og statsborgerskapet. Denne betydningen av nasjonsbegrepet vokste fram med den franske revolusjonen og knyttet folket til de som levde under felles lov og var representert av en felles lovgivende forsamling – nasjonalforsamlingen. Slik ble altså nasjonsbegrepet knyttet til den juridiske enheten staten og koblet til statsborgerskap. Legger man denne forståelsen til grunn ene og alene er det jo logisk å tenke som Hellesvik at i Norge finnes det bare et folk – nordmenn. Alle som har norsk statsborgerskap er nordmenn uansett hvilken kulturell og etnisk bakgrunn de har; det være seg samer, kvener og nye innvandrere med statsborgerskap.

Men så enkelt er det jo ikke fordi folk identifiserer seg forskjellig. Den andre måten å forstå begrepet nasjon, eller folk, på er den som nettopp knytter nasjonen til felles historie, tradisjon, kultur og folks egen oppfatning av hvem de er. Et folk er en gruppe som deler felles kulturtrekk, tradisjoner, språk, religion og livssyn o.l.. Gruppa har en gjensidig fellesskapsfølelse, følelse av tillit og en kollektiv forståelse av å høre sammen. De er altså et folk uavhengig av om de har en egen stat eller ikke. Det var denne forståelsen som var drivkrafta i den norske nasjonsbygginga som førte til løsrivelsen fra Danmark i 1814 og seinere til selvstendighet fra Sverige i 1905. Denne nasjonalismen var også en viktig årsak til fornorskingspolitikken.

Nasjonsbyggerne så det som problematisk at landets yttergrense i nord og øst besto av en stor andel kvener og samer som ikke ble ansett som norsk i sinn og levemåte. Og det er denne forståelsen av folk som også ligger til grunn for den samiske og kvenske revitaliseringen de siste 40 årene. Legger vi denne forståelse til grunn er Norge en stat som består av flere nasjoner, eller folk. Den norske staten forstår samene som et folk i denne betydningen og legger den til grunn for sin minoritetspolitikk overfor samene.

Det er også denne forståelsen som gjør at de fleste vil være enig i at for eksempel kurderne som bor i Iran, Irak, Syria og Tyrkia er et folk, selv om de ikke har sin egen stat, at baskerne som bor i Spania er et folk, eller at Inka-indianerne er et folk, selv om de bor innenfor statsgrensene til Peru. Hadde Hellevik og EDL tatt inn over seg denne forståelsen av hva et folk er hadde de kanskje heller ikke vært så engstelige for at mange kaller samefolkets dag for samisk nasjonaldag, eller for at samene har en nasjonalsang eller et eget nasjonalflagg.

Det er viktig å påpeke at disse to måtene å forstå hva et folk er ikke utelukker hverandre. Samer, kvener og nordmenn er en del av det samme folket, i den forstand at de alle er statsborgere av Norge. Men kulturelt og historisk sett forstår de seg selv som egne folk. Det er videre viktig å bemerke at folk også kan føler seg som en del av flere nasjoner samtidig – man kan være både samiske, kvenske og norske på samme tid. Dette gjør at det selvsagt ikke er noen motsetning mellom det grunnloven sier om at «folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget» og om at Norge er bygd på territoriet til to folk slik EDL påstår.

Hellesvik avslutter sitt tilsvar med å knytte sin tolkning av begrepet folk til folkeretten. Denne tolkningen får stå for hans og EDLs regning, men jeg tror jeg ville anbefale ham å lese hva folkerettseksperter mener om dette før han konkluderer med at samene automatisk vil kunne kreve egne statsgrenser fordi de er anerkjent som et folk etter FNs konvensjoner. Videre spør han meg om jeg ønsker meg et begrep om folk som åpner for en egen samisk statsdannelse. Det er et politisk spørsmål for politikere og politiske aktiviser, noe jeg ikke er. Men som akademiker vil jeg anbefale Hellesvik å lese for eksempel boka Den samiske medborgeren av Selle m. fl. om igjen, så vil han nok fort oppdage at det er svært langt mellom de samiske separatistene i Norge.

Hellesvik synes i sitt svar til meg at det er rart at en historiker beskjeftiger seg med nåsituasjonen og ikke bare med det som har vært. Jeg har her prøvd å vise at vår forståelse av begrepet folk har med historien å gjøre og at det er viktig å se til historien for å kunne forstå begrepets betydning i vår egen samtid.

Helge Chr. Pedersen

Historiker

UiT Norges arktiske universitet, campus Alta