I et debattinnlegg i Altaposten den 13.2.17 sauser historiker Helge Chr. Pedersen ved UiT Norges arktiske universitet, campus Alta, samenes historie, er samer et folk og er samer et urfolk, sammen i en rørete og til dels usammenhengende suppe.

Skal et tilsvar på dette bli forståelig og oversiktlig for leserne, må det derfor deles opp i flere temaer. Her velger jeg å ta opp spørsmålet om samene kan betegnes som et folk.

De andre temaene vil jeg komme tilbake til senere.

Pedersen skriver at «den utvetydige forståelsen blant faghistorikere er altså at samene er et folk…»

Nå trodde nå jeg at historikerne beskjeftiget seg med historie (det som har vært) og ikke med nåsituasjonen, men la nå det ligge. Pedersen kommer ikke med en eneste personlig begrunnelse for hvorfor han mener at det er rett at samene i Norge betegnes som et folk. Han viser kun til det som angivelige autoriteter har uttalt. Slikt et rett og slett for sløvt.

Er det så berettiget å betegne samene i Norge som et folk? Det kommer an på hvilken betydning en legger i ordet folk. Dette fordi at ordet folk er mangetydig. Ifølge bokmålsordboka til Norsk Språkråd har ordet folk en rekke betydninger. Språkrådet skriver at ordet folk kan bety:

«1. innbyggere i et land, nasjon, være ett folk / folket vårt / det norske folk, rase , stamme, folkegruppe alle folk i verden, slekt, ligne folket sitt / være av godt folk.

2. i bestemt form : borgerne, undersåttene i et land, herskerne og folket, de brede lag, allmennheten folkets røst /en mann av folket

3. ansatte; mannskap, onnefolk / han behandler folkene sine godt / mangle, leie, hyre folk

4. stand, yrkesgruppe, interessegruppe, særlig i sammensetninger: avholdsfolk, høyrefolk, målfolk / næringslivets folk / embetsfolk, sjøfolk. 5. innbyggere, folket på garden, i bygda

6. forsamling; mennesker, personer, folk og fe / leve, oppføre seg som folk ordentlig / (bryllups)folket satte seg / folk på gata / treffe folk. 7. folk flest, folk er rare / folk sier at ...8 fremmede, gjester, det kommer folk»

Pedersen bør fortelle leserne om hvilken betydning han legger i ordet folk når han hevder at samene i Norge er å anse som et folk. Så lenge han ikke gjør det, bør leserne betrakte hans påstand som en floskel.

Formuleringen «det norske folk» har i både offisiell og folkelig sammenheng en entydig forståelse. Den betyr «alle innbyggerne eller statsborgerne i Norge».  Formuleringen «det norske folk» er dermed etnisk nøytral. (Det er ikke formuleringen «det samiske folk».)

Denne forståelsen er til og med grunnlovsfestet, for i § 49 i Grunnloven kan man lese at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg.»

Hvem dette folket er kan man lese om i § 50. Der står det at «Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år.»

Det er bare norske statsborgere som har stemmerett ved stortingsvalg. De utgjør derfor det norske «folket» i henhold til Grunnloven. Påstanden om at «den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk…» er derfor en uttalelse som står i motstrid til innholdet i vår Grunnlov.

Pedersen henviser til Kongens uttalelse på Sametinget i 1997 hvor han sa at «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer». I sin nyttårstale den 1.1.17 viste Statsminister Erna Solberg til en tale Kongen holdt høsten 2016. Hun fortalte at Kongen der sa at « vi skal erkjenne at vi, på tross av all vår ulikhet, er ett folk. At Norge er ett.». Kongen sa altså denne gangen at «Vi…er ett folk.». Hvorfor neglisjerer Pedersen denne uttalelsen fra Kongen?

Innholdet i den talen som Kongen holdt i 2016 har verken mer eller mindre konstitusjonell kraft, enn den talen Kongen holdt på Sametinget i 1997. Jeg antar at Pedersen kjenner til at vi i Norge har noe som omtales som et konstitusjonelt monarki. Dette innebærer at når Kongen uttaler seg om politiske spørsmål, så uttaler han ikke noe annet enn det som den til enhver tid sittende Regjering, har bestemt at han skal si.

Det som vi i EDL også har argumentert imot, er påstanden om at samene er å anse som et folk i den samme betydningen som FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) benytter om begrepet folk.

I artiklene 1 i SP og ØSK heter det at

«1. Alle folk («peoples», min merknad) har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling, og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.»

Hva legger så FN i begrepet peoples/folk i disse to konvensjonene? Det går ikke fram noe sted i disse to konvensjonene at etniske og nasjonale grupperinger anses som subjekter eller som «folk». Ut fra det faktum at FN fremhever at disse folk/peoples har uavgrenset selvbestemmelsesrett, så kan dette ikke forstås på en annen måte enn at det FN legger i begrepet «peoples» i disse to konvensjonene, er alle innbyggerne eller statsborgerne i en stat. De aller fleste stater består som kjent av flere etniske grupper eller nasjonale minoriteter.

Både Samerådet og NSR fremmer til stadighet parolen «Samisk selvbestemmelse» uten å unndra noe politikkområde fra denne parolen. Dette gjør de samtidig som de knytter dette opp mot innholdet i SP og ØSK.

Dersom «folk» i formuleringen «det samiske folk» blir gitt den samme betydningen som ordet «peoples» er gitt i SP og ØSK så innebærer dette at samene, i følge folkeretten, har krav på uavgrenset selvbestemmelse. Uavgrenset selvbestemmelse er det bare suverene stater som har. Ønsker Pedersen at en slik formulering skal benyttes på tross av at dette da gir grunnlag for å reise et folkerettslig begrunnet krav om opprettelse av en samestat på norsk territorium?

Jarl Hellesvik

Leder i EDL