Det er greit å ha sin politiske overbevisning, også for en avis. Men Altaposten og Finnmark Dagblad / Finnmarken bør være ærlige med sitt ståsted. Når avisene angriper, igjen og igjen, politikere på person-nivå, dog bare stortingskandidater fra et bestemt politisk parti, blir det ugreit.

Først: Jeg er fylkespolitiker for AP, så ja, jeg kan beskyldes for å «snakke for min syke mor». Men jeg kan vel likevel ha noen poeng?

Jeg har tidligere skrevet om at avisene må «ta anken, ikke fylkesordføreren». Men personer henges fremdeles ut. I Bruersaken. Reiseregninger hos fylket. Jo da, fylkeskommunen må tåle kritiske spørsmål og en fylkesordfører må tåle kritikk for det hele fylkesadministrasjonen gjør. Men hvem er det som står først i køen når det kritiseres? Politiske ledere i Frp og Venstre. Det er klart de er misfornøyd, de ville helst vært fylkesordfører selv?

Det som er spesielt, er at de ikke får et kritisk spørsmål til sine påstander. Ingen journalist stopper opp og spør: Hva tjener de på å kritisere? Og, har de i det hele tatt reelt grunnlag for å kreve, vekselsvis, at fylkesordfører og fylkesrådmann må gå? En stund ble fylkesordføreren kritisert, i krigstyper, for ikke å ha grepet i en pågående personalkonflikt. En faktasjekk av journalisten ville ha avslørt at politikere som gjør slikt, etterpå kan anklages for korrupsjon.

Personforfølgelsen har gått så langt, og skjedd så ofte, at Aps største konkurrent reagerer. Høyres fylkesleder i Finnmark gikk nylig ut i avisen og ba journalistene om å kritisere ham også for Bruersaken, fordi han også hadde stemt for å anke. Ingen tok oppfordringen.

Høyres fylkesleder i Finnmark går også fri fra personuthenging selv om partiet på fylkesnivå også er for ny flyplass og nytt sykehus i Hammerfest. Mens Arbeiderpartiets fylkesleder kritiseres sterkt og i store typer for akkurat de samme sakene. Hvorfor?

Det eneste unntaket man legger merke til, er i fylkessamferdselspolitikken. Her roses Aps fylkesutvalgsleder, og en av Aps ordfører, ikke et kritisk spørsmål går deres vei. Mens de skadelidende beboere i distrikter og båtavhengige samfunn, de svakeste, ofrene i disse sakene, fremstilles som kravstore nettroll. Effekten av dette, er lett å forutsi, og vi har jo sett: Sterkt stigende misnøye med den Ap-styrte fylkeskommunen.

Både FD og Finnmarken hadde denne uken lederartikkel som starter med å presentere deres egen «popularitetsmåling». Avisene har betalt penger for å «avdekke» hvor upopulær fylkesordføreren har blitt for sin håndtering av en personalsak.  Lederartiklene avslutter med å konkludere med at førstekandidaten for Arbeiderpartiet i Finnmark gir partiet et håpløst utgangspunkt for å få tre kandidater til Stortinget.

Jeg trodde avisens fokus var personalsaken? Men her fremstår det som popularitetsmålingen bare er et middel, og at det er å påvirke stortingsvalget som er avisenes egentlig agenda bak frontingen av denne saken. Kan det være en lignende agenda også bak de andre sakene der AP-politikere henges ut?

Da gir det kanskje mening, at de blå fylkeslederne fra FrP og Venstre ikke blir kritisert. For de står begge øverst på sine lister til stortingsvalget.

Jeg tror ikke journalister eller redaktører i Altaposten eller FD/Finnmarken er så naive at de ikke skjønner at de kan bli, og blir, brukt. Det må bety at de ønsker å støtte disse blå stortingskandidatene.

Som sagt, å ha en politisk overbevisning er greit. Men vær nå ærlig med den. Å misbruke den makt man har, er ikke greit. Uansett om man er politiker eller journalist.

Sylvi Jane Husebye

Fylkestingsrepresentant

Finnmark Arbeiderparti