Politikerne er valgt av og blant folket. De er derfor sjelden eksperter på alle områder de blir satt til å styre over og må derfor ha hjelp for å kunne ta kvalifiserte beslutninger i vanskelige saker. Administrativ og faglige personer er tilsatt på bakgrunn av sine kunnskaper innenfor spesielle fagområder og skal hjelpe politikerne å ta beslutninger som er i tråd men kunnskaper innen de enkelte feltene. De skal også sørge for at politiske vedtak gjennomføres/iverksettes på en forsvarlig måte.

I politikken er det særlig kunnskaper innen, økonomi, juss, helse og ulike tekniske fagfelt som politikerne må stole på administrasjonen når de tar sine avgjørelser. Politikerne bør sjølsagt komme med kritiske spørsmål til administrasjonen sine utredninger og innstillinger, men det er ikke naturlig for folkevalgte å diskvalifisere administrasjonens faglige kunnskaper. Det er vanskelig å forestille seg at politikerne alene skal drive en kommunes ulike aktiviteter uten hjelp fra fagfolk.

Resultatet av politikken må likevel politikerne stå til ansvar for. Dette gjelder uansett hvem som har lagt grunnlaget for de politiske vedtakene. Fagfolkenes gjennomføring av politikken er også politikerne sitt ansvar. Politikerne står til ansvar ovenfor de som har valgt dem og det er valg hvert fjerde år. Fagfolkene står imidlertid til ansvar ovenfor politikerne. Fagfolk er sjølsagt ikke ufeilbarlig. Dersom fagfolk gjør grove feil i sitt arbeid er det politikernes plikt å vurdere om feilene er av en slik karakter at de må sette inn tiltak ovenfor de fagansvarlige. Dette vil som oftest være advarsler, omplasseringer, eller i de groveste tilfellene avskjedigelser. Utgangspunktet er imidlertid at politikerne må stole på sine fagfolk, gjør de ikke det har de tilsatt feile fagfolk.

Skulle en forsøke å vurdere «Bruersaken» i lys av det som står ovenfor, ville det ikke være naturlig å anklage politikerne for ikke å gripe inn i den rettsprosessen som var satt i gang. Det er vanskelig å se at de kunne ha kunnskaper som skulle overstyre administrasjonen. De måtte også stole på juristenes vurdering om saken skulle ankes. Dersom en person i organisasjonen var skyldig i de anklagene som var framsatt i denne saken, måtte det få konsekvenser. Nå er saken over og det er vanskelig å se at politikerne har handlet organisasjonsmessig uriktig.

Avisenes framstilling av prosessen, og det faktum at det det ble frikjennelse i saken, krever etter min mening at politikerne stiller fagfolkene til ansvar. For meg ville en naturlig konsekvens være: Fylkesrådmannen avsettes, fylkesskolesjefen får en streng advarsel og de to lederne ved Alta videregående skole omplasseres. Detter er ikke et juridisk vurdert forslag og vil kunne føre til et nytt nederlag for fylkeskommunen, dersom det ikke ble kvalitetssikret av juridisk kompetanse.

Det vil være meget problematisk dersom politiske organer med ulikt flertall skal overstyre sine fagfolk i deres daglige arbeid. Den offentlige virksomheten er så komplisert og styrt av så mange lover, forskrifter og forordninger at et system uten fagkompetanse sannsynligvis ville ende i kaos med store konsekvenser både økonomisk og juridisk.

En oppfordring fra presse og opinion om å overstyre fagadministrative beslutninger kan virke tilforlatelig i enkeltsaker og der resultatene av beslutningene åpenbart har vært klanderverdige, men vil ikke være en holdbar praksis over tid. Det kan imidlertid bygge opp under populistiske strømninger og skade vårt demokrati.

Ole Simonsen