Åpent brev til kringkastingssjefen.

Tradisjonen tro, har jeg også i år fått en ny ferdig utfylt blankett for innbetaling av kringkastingsavgiften for det første halvåret. Det begynner etter hvert å bli mange av disse kravene, men for første gang i mitt liv kommer jeg ikke til å betale denne avgiften. Dette er en prinsippsak for meg, bl.a. fordi NRK ikke lenger leverer de varer som de krever betaling for. Faktisk er det slik i dag at NRK står foran en rasering av de tjenester vi gjennom årtier har hatt gleden av i hjem og hytter.

Jeg er en gammel mann (84 år ifølge min fødselsattest), og jeg har levd både med og uten NRK siden onkel Laurits hadde barnetimen på slutten av trettitallet. Ikke alle hadde radio den gangen, og vi unge samlet oss gjerne hver lørdag hos en eller annen slektning som hadde anskaffet seg dette vidunderapparatet.

Da krigen kom til Alta og Norge, ble alle som ikke sympatiserte med fienden fratatt sin radioapparater, og vi ble da avskåret fra både barnetime og andre viktige nyheter i de neste fem årene.

Der vi havnet under evakueringen var problemene fortsatt de samme som under krigen, og vi som var unge måtte stort sett nøye oss med det som sto i de avisene som var tilgjengelige. Etter at krigen var slutt, ble det også lite underholdning å glede seg over fra NRK for de fleste av oss. Tvunget tilbake til Finnmark i 1946, var ikke situasjonen noe bedre, og jeg mener å huske at vår aller første radio kom i hus helt i slutten av førtitallet. I mellomtiden måtte vi stort sett nøye oss med Norsk Bygdekino som avla oss et besøk i ny og ne og når værforholdene ikke skapte for mange problemer både til sjøs og til lands.

For min egen del ble ikke dette noen mediekrise i og med at jeg fikk en militær utdannelse i USA i 1951, der jeg for aller første gang også fikk se en ekte boksekamp på TV i et selskapslokale.

Etter avtjent tjenesteplikt i forsvaret i 1953 begynte det imidlertid å skje saker og ting også på den norske mediefronten.

Etter den tiden var NRK enerådende i Norge, og vi måtte bare godta det som monopolmediet serverte både når det gjaldt nyheter, kulturelle, sosiale, og religiøse programinnslag enten vi likte det eller ikke.

Da Finnmark endelig fikk TV i siste halvdel av sekstitallet var også jeg blant de som på 1. april, ett av disse årene gikk «fem på» da vi skulle få se den berømte blomsterbuketten i farger dersom vi gjorde det vi ble bedt om av en programleder som nesten ikke greide å holde latteren tilbake før aprilspøken var et vellykket faktum.

Jeg bodde da i Hammerfest der energileverandøren registrerte hvordan strømforbruket falt betydelig så lenge spøken foregikk. Pausebildene av fiskene i et akvarium var også et interessant «tema» som fasinerte svært mange trofaste seere!

Nå ble det jo farger i 1974 likevel selv om politiker, og senere kringkastingssjef Einar Førde, ikke var særlig begeistret for den begivenheten.

Siden den gang, og etter at NRK fikk konkurranse har det, etter min mening, stort sett gått nedoverbakke med selskapet. Jeg mener at jeg har opplevd både selskapets topp og bunn når det gjelder å bringe stoff ut til publikum, men når man nå velger å stenge FM-nettet og i tillegg tvinger NRKs seere og lyttere til, år etter år, å betale stadig høyere avgifter for gamle episoder av Derrick, «Med hjartet på rette staden» og gamle Chaplin-filmer fra tiden før andre verdenskrig med både hovedreprise og delrepriser på alle tre kanalene, da har jeg fått nok hr. Kringkastingssjef.

Dessuten flyttes og endres det programposter og sendetider etter en skala som jeg tror de færreste seere og lyttere er tjent med. Dere har øyensynlig valgt å forsøke å tiltrekke dere et klientell som bare er opptatt av sex,vold, dop og alkohol, og så langt har dere dessverre lyktes!

Jeg tillater meg også å spørre deg, kringkastingssjef, om hva som er hensikten med å sende seks måneder med rettssak på grunn av en narkotikaforbryter og en politimann som i alle fall ikke undertegnede uten videre ville frikjenne?

Dere er dessverre også smittet av en minutt til minutt-filosofi som savner sidestykke i en normal mediestrategi. I tillegg har dere i løpet av det siste året korrumpert mediemarkedet med utdeling av DAB-radioer i tusentall også med hjelp fra andre medieaktører for å oppfylle det opprinnelige kravet fra medietilsynet m.h.t. stenging av FM-båndet. Dette er, etter min mening, et meget alvorlig forsøk på såkalt «skitten markedsføring» for å promotere en bestemt vare. Jeg har også bestemt meg for å ikke investere i noen DAB-radio med eller uten +, og jeg velger derfor en noe uvant form for protest ved å nekte å betale kravet om kringkastingsavgift som gjelder TV, men som uavkortet går til samme medieselskap – nemlig NRK!

De er hermed underrettet om min beslutning som også er i overensstemmelse med Forskrift om fjernsynsmottakere.

Aksel E. Johansen