Vi lever i en tid der de fleste i Norge har det bra, men der flere uttrykker bekymring for framtida. Det er rekordhøy ledighet i Norge, selv om ledigheta er lav i Finnmark. Vi har krig og flyktningekrise ikke så mange timer med fly unna oss. Vi står overfor store samfunnsendringer knyttet til klima, digitalisering og globalisering. Dette er ikke nytt, men endringene kommer raskere og raskere, og det er vanskelig å si hvordan det konkret vil påvirke finnmarkingene og våre liv om 20 år.

I alle endringene som kommer over oss, så ligger det både muligheter og trusler for vårt fylke. Klisjeaktig, men sant. Klimaendringer vil gjøre været vårt enda verre, men åpner nye transportmuligheter til sjøs. Digitalisering kan brukes både til å sentralisere og desentralisere. Ny teknologi kan være en trussel mot arbeidsplasser, men gir også muligheter for større trygghet og verdighet i eldreomsorgen. Globalisering fører med seg både tøffere konkurranse og nye markedsmuligheter.

Blant politikkens mest grunnleggende oppgaver er å sikre samfunn og enkeltmennesker trygghet i møte med de samfunnsendringene vi står overfor. Det er særlig viktig i Finnmark, fordi vi har store muligheter. Men vi har også en rekke særskilte utfordringer det er viktig å snakke om og finne svar på; som folkehelse, frafall fra videregående, sentralisering og lav sysselsettingsvekst.

Da er vi inne i på reformer. Jeg er ganske lei av at reformer for tiden synes å være ensbetydende med strukturendringer. Mange strukturendringer er riktige og viktige å gjøre. Det er også fornuftig å gjøre endringer i kommunestrukturen der det er behov for det, og der det er lokal tilslutning til det. Jeg vil gratulere Hammerfest og Kvalsund med en god og vellykket prosess, som har ført til at de to kommunene snart blir til én. Samtidig må vi har respekt for at de andre kommunene i Finnmark mener de er best tjent med å beholde dagens struktur. Derfor er jeg uenig med fylkesmannens råd om å slå sammen Nordkyn, Tana og Nesseby, og at Loppa skal inngå i en ny storkommune. Hvis regjeringa går inn for dette, vil det våre et brudd på Stortingets forutsetninger om frivillighet i kommunereformen.

Derimot er jeg veldig enig med fylkesmannen i at Finnmark skal bestå som eget fylke (eller region), med egen fylkesmann og eget fylkesting. Med våre ressurser og beliggenhet er det ingenting som tyder på at Finnmark vil bli mindre interessant for omverdenen i årene som kommer. Det skal vi ønske velkommen Men det er desto viktigere at vi som bor her får være med og styre utviklingen, og at vi ikke mister innflytelse over vår egen hverdag og framtid.

Denne stortingsperioden har vi sett en storstilt sentralisering av statlige etater, i tillegg til kutt i politi, Helse Nord og Sametinget. Én konsekvens av dette er at Finnmark mister viktige arbeidsplasser, arbeidsmarkedet blir mer sårbart og omstillingsevnen kan svekkes. Det vil trolig også påvirke bedriftenes evne til å rekruttere folk, fordi arbeidstakerne gjerne vil ha en jobb til partneren også.

En annen konsekvens er Finnmark bit for bit mister definisjonsmakt, kompetanse og beslutningsmyndighet. Det som virkelig er alvorlig er hvis Finnmark blir borte som politisk arena i form av fylkesting og fylkesmann. Da vil finnmarkingene det verktøyet man har for å sette seg mål og selv definere hvordan man vil ha det gjennom fylkestinget, og man mister de ombudspersonene og talsrørene man har gjennom fylkespolitikere og fylkesmann. Jeg forventer at regjeringa lytter til fylkesmannen og fylkestinget i Finnmark. For AP på Stortinget er det helt uaktuelt å slå Finnmark sammen med andre fylker.

Jeg skal være varsom med å trekke Donald Trump og brexit inn i dette. Likevel: når vi ser på verden rundt oss og de store protestbølgene som finner sted, så tenker jeg at svaret vårt iallfall ikke bør være å skape større avstander mellom folk og politikere. Lokaldemokratiet vårt (inkludert fylkestinget) er ikke perfekt, men det bidrar til at folk i hele landet har tillitsvalgte som taler deres sak. Dessuten er rikspolitikerne i Norge i stor grad er rekruttert fra lokalpolitikk, og ikke fra eliteskoler eller milliardærklubben.

Nå må vi begynne å snakke om reformer som handler om innhold. Vi trenger et løft for skolen for å utjevne sosiale og geografiske forskjeller, og for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Vi trenger en reform for livslang læring. Vi må gjeninnføre den aktive næringspolitikken. Vi må stanse sentraliseringen av offentlige arbeidsplasser ved å ta i bruk mulighetene digitaliseringen gir oss for å skape en desentralisert offentlig sektor, som både sikrer tjenester nært innbyggerne og arbeidsplasser og kompetansemiljø i alle deler av landet.

Trygghet for framtida sikrer vi ved at alle har en jobb å gå til, et velfungerende og inkluderende demokrati, utdanning for alle og et sosialt sikkerhetsnett som er like solid uansett hvor i landet du bor.

Helga Pedersen

Stortingsrepresentant

Finnmark Ap