Arbeid til alle er jobb nr 1 for Arbeiderpartiet. Det handler både om å få landets over 130 000 arbeidsledige mennesker tilbake i lønnet arbeid, og å skape ny vekst og utvikling i alle deler av landet – ikke minst i Nord-Norge. Det er gledelig at mye går godt i vår landsdel. Det er imidlertid ingen grunn for regjeringspartiene til å slå seg til ro med at kronekurs og høye fiskepriser skal gjøre jobben for dem.

De store tallene viser forskjellen på Ap i regjering og Høyre/Frp i regjering: Under Stoltenberg II-regjeringen ble det skapt over 350 000 nye arbeidsplasser i Norge, 2/3 av disse i privat sektor. Med Høyre og Frp i regjering er det skapt 24 000 nye arbeidsplasser i Norge, ¾ av disse i offentlig sektor. I Finnmark har det ikke vært økning i antall sysselsatte etter at Høyre og Frp kom inn i regjering.

Jeg er glad for at det er blitt flere fiskere i landet det siste året, 42 av dem i Finnmark. Men når Jan Henrik Fredriksen i et leserinnlegg denne uka bruker dette som en anledning til uhemmet hyllest av sine partifeller i regjering er det vel mest av alt et uttrykk for at det går lenge mellom hver gang han finner noe å rose regjeringen for. Tallene fra Fiskeridirektoratet viser nemlig at det per i dag er 1382 fiskere i Finnmark, mot 1390 fiskere i 2007. De ti siste årene har antallet fiskere i Finnmark ligget på mellom 1300 og 1400 fiskere. Unntaket er 2012 da det var 1407 registrerte fiskere i fylket.  Antall fiskere ved inngangen til 2017 skiller seg altså ikke ut fra det nivået vi har hatt gjennom den siste tiårsperioden, og det er vel kanskje også årsaken til at Jan Henrik Fredriksen velger å ikke begrunne sitt eget utsagn om at dagens regjering «har løftet fiskeripolitikken i Norge opp til nye høyder». Høyre og Frps bidrag til fiskeripolitikken har vært å sette deltakerloven og fiskesalgslagsloven i spill – noe de heldigvis ikke har lykkes med. Heller ikke fikk de gjennomslag i Stortinget for forslaget om å regionalisere, og dermed i realiteten avvikle leveringsplikten. Det Høyre og Frp derimot har lyktes med er å legge ned Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark, kutte det marine verdiskapingsprogrammet og redusere investeringene i fiskerihavner i forhold til den vedtatte nasjonale transportplanen. Det neste skrittet de vurderer er å overføre hele ansvaret for fiskerihavnene til allerede underfinansierte kommuner.

Jan Henrik Fredriksen berører heller ikke de viktige fiskeripolitiske veivalgene Stortinget står ovenfor i 2017, og som vil ha stor betydning for de videre utviklingsmulighetene for kyst og fjord i Finnmark. Han gir ingen begrunnelse for hvorfor Høyre og Frp uten konsekvensutredning og alminnelig høring vil gjøre om på en kongekrabbeforvaltning som har stått seg gjennom ti år, og som dagens regjering har evaluert og sluttet seg til. Fredriksen sier ikke noe om hvordan Frp vil forholde seg til pliktkommisjonens forslag, eller Eidissen-utvalgets forslag om å åpne for strukturering av flåten under 11 meter og innføring av evigvarende strukturkvoter.  Han sier heller ikke noe om hvilke initiativ han mener regjeringen bør ta for å sikre snøkrabbe og arbeidsplassene til de nærmere 50 permitterte ansatte på Seagourmet i Båtsfjord.

Da Frp kom inn i regjering lovet Jan Fredriksen ny vei til Pasvik, egen pakke for Sør-Varanger, full opprusting av E6 og E69. Dessuten skulle man ruste opp flyplassene i Alta, Hammerfest og Kirkenes. Dette er ikke levert på. I stedet jubler Frp i Finnmark over at rullebanen på Banak ikke skal forkortes og graves over.

Vi bør ha større ambisjoner for Finnmark enn dette.

Helga Pedersen

Stortingsrepresentant, Ap